Gammel idyll i Kroatia

DUBROVNIK (Dagsavisen): Det er ikke for ingenting at Dubrovnik går under navnet Adriaterhavets perle. Det er først og fremst gamlebyen, gjemt bak skyhøye bymurer, som er grunnen til at så mange faller pladask for Kroatias sørligste by.

Balkongene er dekket med blomster. På en terrasse henger en kvinne ut store hvite laken. I en bakgård sitter en prest i dype tanker. En katt smyger seg inntil beina på en eldre dame med store handleposer. Hun stopper, smiler, og gir katten mat. To tusen mennesker bor bak murene i Dubrovnik.

– Byen må ha plass til helt vanlige mennesker. Uten dem, mister byen sin sjel, sier lokalguide Maro Kapovic.

Dramatisk fortid

Bymurene, som sto imot angrep utenifra i hundrevis av år, er godt bevart, og er på FNs liste over verdens kulturminner. En spasertur oppe på murene tar en drøy time, og du får utsikt over hele byen, over havet, over de mursteinsrøde takene og de mange kirkene.

Fortsatt er kulehullene synlige etter Kroatias blodige selvstendighetskrig på 1990-tallet. Over 300 mennesker i byen ble såret, 127 mennesker mistet livet og 25.000 mennesker ble drevet på flukt bare i Dubrovnik-regionen. Men kroaterne er ferdige med krigen.

– Vi ser framover nå. Og er glade for at turistene har kommet tilbake, sier Maro.

Mens vi ser på kulehullene i en gammel husvegg, lyder pianoøving fra annen etasje. I et annet gammelt hus, spiller noen trompet. Noen kvartaler ned i veien, øver en dyktig klarinnettist. Det er ingen tvil om at byen er levende, selv om turistene i høysesongen dominerer bybildet.

Kroatia har ruiner, velholdte borger, historie og kultur. Men det er den lange kysten og det gode klimaet som frister turister flest. Utenfor Dubrovniks kyst ligger cruiseskipene tett i tett i høysesongen.

– Bare to båter får legge til om dagen, så byen ikke mister sitt folkelige preg, forteller guiden Maro Kapovic.

Øyriket

Med mer enn 650 ubebodde øyer, strømmer tusenvis av seilere hvert år til kysten rundt Kroatia. Har du ikke seilbåt, tilbys det utallige båtturer til og fra de mange øyene.

Det finnes riktignok ikke sandstrender i det lille landet, alle strendene er dekket av rullestein. Det hindrer ikke 24-årige Jaka Legisa fra å komme tilbake igjen og igjen. Sammen med ti venner har han kjørt bil fra Slovenia for å kite på øya Brac, Kroatias tredje største øy. Vinden blåser hustrig, og tidlig i mai er det ikke mer enn 16 grader i vannet.

– Brac har den beste vinden. Dessuten er det bra uteliv og gode priser, sier Legisa, før han lar et hanggliderliknende seil slippe til værs. Under seg har han ett lite surfebrett. Vinden fører ham av sted.

Stranden Zlatni Rat, «den gylne tunge», er Kroatias mest kjente strand, med en tupp av småstein som forandrer fasong etter strømmene i havet.

Vender tilbake

Kroatia tiltrekker seg flere turister enn noensinne. Tsjekkere leier sykler, italienere kommer i cruisebåt, mens nordmenn fleste velger charterreise, sol og bad.

– Det kommer like mange nå som før krigen. Det er så mye å gjøre her. Vi har alt!

Turistguide Tamara Maric (33) stråler. Til tross for den økonomiske krisen, kommer hun ikke til å bli arbeidsledig i år. Flere og flere gjenoppdager Kroatia – som var et populært reisemål på 70- og 80-tallet. Landet har ganske nøyaktig like mange innbyggere som Norge, og like mange utvandrere. Over fire millioner kroater bor i utlendighet, de fleste i Australia, New Zealand og i Amerika.

– Nå kommer flere og flere fra «den nye verden» tilbake for å se hvor forfedrene kom fra, forteller Maric.

Vakkert naboland

Mens Kroatia tar imot flere og flere turister hvert år, er nabolandet Montenegro fortsatt ganske uoppdaget. Bare en times busstur fra Dubrovnik finner du fantastiske fjorder, storslagen natur og strender – med sand. Innbyggerne er vennligheten selv, og prisene betydelig lavere enn i nabolandet.

I den lille byen Kotor, en knapp time fra Dubrovnik, er stemningen rolig. Også denne middelalderbyen har fått plass på UNESCOs liste, og naturen rundt er slående lik norske fjorder – men med mer sol og varmere vann. På markedet rusler innbyggere og noen få turister omkring mellom oliven og jordbær, mens bare noen veldig få tør å prøve badevannet i mai. Montenegrinerne er kjent for sin svært avslappede livsstil, noe de bruker for alt det er verdt. «Jobbing dreper», lyder T-skjorter til salgs innenfor bymurene, mens postkort med «slapp av – du er i Montenegro» selger som varmt hvetebrød. Om Montenegro fortsatt beholder sitt lave tempo når turistene for alvor får øynene opp for det lille landet, gjenstår å se. Ifølge World Travel and Tourism Council er Montenegro et av verdens rasktest voksende turistdestinasjoner.

Dagsavisen var invitert til Kroatia og Montenegro med Apollo.