Kultur

Gigantsøksmål mot reklame-nei

Oslofolk som irriterer seg over reklametårn og Clear Channel-skilt i gatene, får denne uka en advarsel fra vest.

Rettssaken mellom Bergen kommune og reklamegiganten Clear Channel gir en pekepinn på hva politikerne i Oslo kan få å bryne seg på når de nå ønsker å fjerne reklamen fra reklametårnene. Etter at Bergen kommune i fjor sa nei til reklamefinansierte bymøbler, har Clear Channel saksøkt kommunen for inntil 50 millioner kroner i erstatning for tapt fortjeneste.

Clear Channel-direktør Jan Tore Endresen bekrefter at selskapet har forberedt et omfattende søksmål.

– Vi har fått saken vurdert av flere advokatfirma og framstående juridiske fagmiljøer, og mener Bergen kommune har gjort alvorlige feil i denne saken, sier Endresen.

Og for å bevise det, vil det amerikanske selskapet slå på stortromma i vitneboksen: Samtlige av de 67 representantene i bystyret er innkalt som vitner. Bergen tingrett har satt av mer enn tre uker for å behandle saken, som begynner på mandag.

– Amerikansk rettskultur

Bakgrunnen for saken er at byrådet i Bergen utlyste en anbudskonkurranse for å få en reklamefinansiert ordning med bysykler, leskur og offentlige toaletter. En lignende ordning hadde allerede blitt gjennomført i Oslo, men først etter at ordningene var på plass kom debatten. Da var det for sent å gjøre noe med Clear Channel-reklamen i Oslo, men i Bergen var de endelige vedtakene ennå ikke fattet. Et bredt folkelig opprør førte dermed til at bystyret i Bergen for et år siden valgte å vrake avtalen som byrådet hadde forhandlet fram med Clear Channel.

Dermed trodde reklamemotstanderne at saken var vunnet. Men nå må saken altså opp for en ekstrarunde i retten, for å bestemme om Clear Channel har rett på erstatning. Det reagerer representanter for Bergen kommune sterkt på.

– Jeg mener at det er forkastelig at en kommersiell aktør skal forsøke å overprøve et demokratisk vedtak på denne måten. Det minner om en amerikansk rettskultur, hvor politiske saker blir gjort til saker for rettsapparatet, sier Tone Salomonsen.

Hun er SVs representant i byutviklingskomiteen, og var med på å utforme vedtaket i bystyret. Hun peker spesielt på betydningen av det historiske byrommet i Bergen. Hun viser også til en meningsmåling som ble gjengitt i Bergensavisen tidligere den uka, hvor 56 prosent av byens befolkning sier at bystyret gjorde rett i å avvise avtalen med Clear Channel.

– Selv om Clear Channel har en enorm markedsmakt, kan de ikke sette seg til doms over byens politikere på denne måten. Dette handler ikke bare om visuell forurensning av byrommet, men også om individets rett til å bevege seg fritt, rent fysisk. Slik Clear Channel ville sette opp reklameskiltene ville det blitt vanskelig for handikappede og småbarnsforeldre med barnevogner å passere de tverrstilte reklameskiltene, sier Salomonsen.

– Angriper demokratiet

Kommuneadvokat Helge Strand mener søksmålet er et angrep på den demokratiske beslutningsprosessen.

– Her har det vært en bred demokratisk prosess. Innbyggerne har gitt klar beskjed om at dette vil de ikke ha, og politikerne har valgt å lytte til innbyggerne. Det må de ha lov til, sier Strand.

– Alle de 67 medlemmene av bystyret er innkalt som vitner, er ikke det uvanlig?

– Svært uvanlig.

Dette reagerer også Håkon Wium Lie, leder for Oslo-aksjonistene i stans!no, på.

– Dette søksmålet gir en indikasjon på hvor store ressurser disse selskapene har tilgjengelig, sier han.

Han har stor sympati med aksjonistene som fikk stoppet reklameprosjektene i Bergen, og mener faren for søksmål ikke bør stanse politikerne fra å gjøre noe med reklamepresset i byrommet.

– Dette går helt til kjernen i demokratiet. Man kan ikke la være å gjøre politiske vedtak fordi man frykter søksmål.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen tviler imidlertid på om Clear Channel vil nå fram med erstatningskravet på 50 millioner kroner.

– I slike saker vil nok hensynet til de folkevalgtes handlefrihet veie tyngre enn skuffede forventninger hos motparten.

– Har kommuneadvokaten rett når han beskriver dette som et angrep på bydemokratiet?

– Ja, det vil man kunne si, hvis retten skulle legge til grunn at kommunen er bundet av en avtale som bystyret ikke har godkjent. Det er klart at det ville svekke bystyrets makt.

Mer fra Dagsavisen