Ny rekord i billettpris

300 spesialbilletter til Justin Timberlakes konsert i Oslo Spektrum til over 1.000 kroner forsvant med en gang de ble lagt ut denne uka. Også en liten eksklusiv bunke billetter til 3.000 kroner er så godt som borte.

– Det virker som om markedet synes det er kult å kjøpe noe som er annerledes, sier Rune Lem hos arrangørene GEC i Oslo.

– Miles Davis spilte på Sardine's for 800 kroner allerede i 1986. Om vi hadde fått Tom Waits til Oslo for en eksklusiv konsert hadde jeg våget å sette prisen til 3.000 kroner, mener Roar Gulbrandsen på Rockefeller.

Eksklusive opptredener

Vi er begynt å bli vant til svært dyre konserter med eksklusive navn. De beste plassene til Jerry Lee Lewis' 35 minutter lange opptreden i Oslo Konserthus i vår kostet 1.025 kroner. De «vanlige» billettene til konserten med Justin Timberlake koster 660 kroner, og også disse er utsolgt, til tross for at denne artisten har et svært ungt publikum.

Rolling Stones tar 785 kroner fra dem som vil se dem på Valle Hovin, rundt dobbelt så mye som ved forrige besøk for ni år siden. Lenge var det bare svært eksklusive opptredener som var priset over 500 kroner, mens nå er også 1.000-kronersgrensen for lengst sprengt. Gjerne av artister som spiller mindre steder enn forventet, eller navn vi ikke kan forvente å få sjansen til å se igjen. Som Prince i Oslo Konserthus, eller Simon & Garfunkel i Oslo Spektrum.

Startet på svartebørs

I USA blir det hevdet at de gode tidene for svartebørsselgere har vist at konsertbilletter har vært for lavt priset i forhold til markedsverdien.

– Jeg tror dessverre at dette er riktig. Men rocken skal være en massekultur. Det er ikke noe bra om det bare er rike som har råd til å gå på konsert. Vi synes at konserter skal være så billige som mulig. Vi ønsker ikke å presse prisene oppover, men vi må ta hensyn til at noen av artistene krever mer, sier Rune Lem i Gunnar Eide Concerts.

– Grunnen til det store svartebørssalget er at billettprisene har vært for lave i utgangspunktet. The Rolling Stones har økt prisene, og nærmer seg markedsverdien sin. Når Bruce Springsteen tar 75 dollar for billetter som siden skifter eier for 300 dollar på svartebørsen gir han bort mer penger en han faktisk tjener, sier professor Alan Krueger ved Princeton-universitetet til BBC.

– Jeg var i debatt med konkurransetilsynet da vi hadde Bruce Springsteen alene i Oslo Spektrum i 1996. Vi hadde solgt ut billetter for 250 kroner på 15 minutter, og dagen etter gikk de videre for 2000 kroner. Konkurransetilsynet hevdet at dette var vår feil, siden vi hadde solgt billettene for billig, sier Rune Lem i GEC.

Dyre artister

Før ble turneer regnet som god markedsføring for å selge plater. Med et platesalg i tilbakegang er turneene blitt et viktigere inntektsgrunnlag.

– Prisen på musikk stiger voldsomt nå. Bransjen forsøker å tjene mer på live-konserter enn plater, sier Espen Danielsen i Roskilde festival. Prisen på Roskilde-billettene har steget med ti prosent siden i fjor. Danielsen mener at den likevel er billig når det noen steder koster like mye å se bare The Rolling Stones. Han hevder at noen band som spiller på de største arenaene i Danmark, som Parken i København, kan kreve over 30 millioner kroner for en konsert – like mye som Roskilde-festivalen bruker på de til sammen 180 artistene de presenterer.

Med en billettpris på 785 kroner og et publikumsantall opp mot 40.000 kommer omsetningen på Rolling Stones-konserten på Valle Hovin fort over 30 millioner kroner.

Akseptabelt nivå

På klubbene er ikke prisstigningen like sterk som på de store arenakonsertene. På Rockefeller spiller Patti Smith for 350 kroner i sommer, mot 300 kroner for tre år siden. Det er likevel godt over den generelle prisstigningen.

– Jeg føler ikke at prisene har økt så enormt hos oss, sier daglig leder Roar Gulbrandsen på Rockefeller.

– Men vi merker at kostnadene er større, spesielt for artister som spiller på Sentrum Scene. Der kommer billettprisene fort opp mot 450 kroner. Mange synes nok at en spesiell artist på en liten klubb er verdt en ekstra stor sum. Men vi er nødt til å legge oss på et nivå som folk synes er akseptabelt. Jeg tror ikke grensene er nådd, sier Gulbrandsen.