3
POP
Nicki Minaj
«The Pinkprint»
Cash Money/Universal Music
Som artist er Nicki Minaj begrenset av at materialet ikke egner seg for henne - hun kan jo ikke synge. Når så låtene spriker fra stekehouse til sexballader blir dette et unødvendig album der Minaj prøver å være alle fra Katy Perry til Lil Kim. Det er i grunnen litt irriterende, for Nicki Minaj har flere heftige vers på samvittigheten, selv om det blir stadig lenger mellom dem også. Selv sier hun at albumet er ordentlig hip hop og at dette er hva som skal løfte sjangeren tilbake kvalitetsmessig. Oj, så lite selvinnsikt det går an å ha. For dette er til tider verken hip hop eller særlig bra. Ta «I Lied», «Grand Piano» eller «The Night is Still Young» for eksempel - alle ganske dølle popsanger. For meg er det ikke så nøye hva sjangeren kalles, så lenge det låter fett. «The Pinkprint» stinker dessverre til tider og er en merkelig utgivelse, selv med enkelte høydepunkt som «Feeling Myself» med Beyoncé. Skal du ha denne plata må du gå for utgaven med bonusspor, for der er det i hvert noe som kan minne om Nicki Minaj som vi husker henne fra Kanyes «Monster» - selv om det virker lenge siden nå.