TEATER
«Esther Kirsch Tivoli. The wrong story»
Stedsspesifikt opplevelsesteater
Regi og konsept: Claire de Wangen
Scenografi: Marianne Stranger
Skuespillere: Gaute Næsheim, Joanna Magierecka, Oddrun Valestrand, Per Tykriseth, Lasse Valdal, Tale Hendnes, Ida Straume, Alva og Lilou de Wangen
Bergensgata 41-43, Bjølsen
Først: Klarinettmusikk fra et åpent vindu. Deretter: En dame som kaller seg Magda og har blazer, caps og gullsko, kommer og roper opp publikum en etter en, så teller hun oss, viser oss inn, og vi er i gang. Magda er vår reiseleder gjennom et snodig univers bygd opp inni en gammel verkstedhall på Bjølsen. Vi går i grupper, selv om Magda sier at «grupper er kleint» - og det vil vi også snart forstå når vi beveger oss inn i det fiktive universet.
«Esther Kirsch Tivoli» er en type simultanteater hvor flere scener utspiller seg på en gang, og hvor publikum etter hvert selv velger hvilke karakterer de vil følge eller hvilke rom de vil være i. De ulike rommene befinner seg langs og på baksiden av en lang plankekledd korridor dekorert med kulørte lyspærer. Og det vi finner i rommene og korridoren, har en eim av gammelt tivoli: Klovner, teddybjørner, en spåkone, campingvogner, barn og sukkerspinn - alt satt i et nesten spøkelsesaktig lys. Her kan hva som helst dukke opp.
Med ett sier Magda til meg: «Du, bli med her!» Og så leder hun meg inn i et rom fullt av sukkerspinn, hvor jeg får snurre på et lykkehjul. Det stanser på et rosa felt, og jeg vinner en pose sukkerspinn. Senere blir jeg bedt om å krype gjennom en dør i en kjøkkenbenk, og som en Alice i Eventyrland kommer jeg ut i enda en ny liten virkelighet; en hemmelig hage på den andre siden. Og hva vet jeg - kanskje var det bare jeg som fikk komme dit? Her vil hver enkelt publikummer få hver sin opplevelse, hver sin lille reise. Det tar tid før vi forstår spillereglene og hvordan dette universet fungerer, men etter en stund er dette en fascinerende fiksjon vi blir en del av nesten uten at vi merker det.
Iblant spilles det små scener med dialoger eller monologer, og vi skjønner at det også er en historie som fortelles i «Esther Kirsch Tivoli». Dessverre er disse partiene med tekst de svakeste i hele opplevelsen. Jeg tror tekstene vil legge ut spor til noe som ligger bak det vi opplever, men de blir for ufokuserte og svevende. Dermed blir det for mange hull i fortellingen. For hvem er egentlig Esther Kirsch, hva skjedde med henne og tivoliet, og hvorfor har forestillingen undertittelen «The wrong story»? Her blir jeg dessverre svar skyldig. Med en god tekstkonsulent kunne teateropplevelsen blitt hevet enda noen hakk.
Kvinnen bak dette prosjektet, Claire de Wangen, er utdannet ved Scenekunstakademiet i Østfold. Hun knytter ofte sin kunst til spesifikke steder, som her en gammel verkstedhall, for å la stedets allerede eksisterende fortellinger og betydninger rokeres ved og utvides når hun legger til et fiksjonsunivers. Akkurat den virkningen uteblir her. Fiksjonsuniverset alene står så sterkt og blir derfor det tydeligste. Viktigere er det at teatret her løses fra den tradisjonelle institusjonen med alle dens assosiasjoner og historier. Teatret som kunstart blir fri.
«Esther Kirsch Tivoli» har noe preg av teater, noe av installasjon og noe av å være en lek som skuespillere og publikum leker sammen. Men det er en logistisk avansert lek på flere måter. En ting er at her må publikum regisseres, ledes til å bare drive med og være på riktig sted til riktig tid. I tillegg skal alle de simultane scenene fungere, gå inn i og avløse hverandre. Alt dette løses imidlertid glimrende. Jeg er også fascinert av hvordan tivoliuniverset med alle sine rom og verdener er bygd opp med mange fine detaljer. Det må ha tatt sin tid. Det jeg sitter igjen med etter denne teateropplevelsen, er følelsen av å være imponert. Og så en pose sukkerspinn.
Forestillingen har 16-årsgrense