Debatt

Tidal mot strømmen

Framtida for strømmetjenesten Tidal ser ikke lys ut. Dette er dårlige nyheter for norsk musikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I går meldte Dagens Næringsliv, over hele forsiden, at Jay Zs Tidal tapte en kvart milliard kroner i 2015. At et så stort selskap ikke klarer å betaler regninger til små norske aktører i musikkbransjen er urovekkende. Blant kreditorene er Bylarm og Oslo World Music festival, som ikke har fått betaling fra en av sine sponsorer. Situasjonen kan imidlertid få enda verre ringvirkninger for norsk musikk.

Vi har ikke noe å tilføre tallene som Dagens Næringsliv brakte i går. Hvis det er noe vi har fått bekreftet den siste uka er det at multinasjonale nettbaserte tjenester ikke svarer på spørsmål. Dette skjønte vi også da Tidal i Norge i april innkalte til pressekonferanse for å presentere en ny avtale med Canal Digital. De kunne ikke svare på om en halv million Canal Digital-kunder var inkludert i tre millioner betalende brukere som Tidal samtidig gikk ut med internasjonalt. Hvem vet, her kan det ligge en forklaring på hvorfor Jay Z og hans selskap mener de fikk oppgitt et for høyt abonnenttall da de kjøpte selskapet.

Vi bør være litt bekymret for denne utviklingen. Så lenge Tidal var WiMP og norsk hadde selskapet stor betydning for både for ny og gammel norsk musikk. WiMP lanserte friskt nye norske navn, og relanserte gamle utgivelser som ingen trodde de skulle få høre igjen. For mange er dette viktigere enn eksklusive nye album med amerikanske hip hop og r’n’b-artister som Beyoncé og Kanye West.

Det norske WiMP hadde en feinschmecker-profil, som både har appellert til artister, og kunder som liker å føle at de får noe mer. WiMP fikk norsk musikk til å virke like fristende som det nærmest ubegrensede internasjonale tilbudet.

Fortsatt er Tidal mye bedre på norsk musikk enn Spotify. Tidal har en dedikert norsk musikkredaksjon, som det går an å føre dannede samtaler om musikk med, hver gang vi møtes. Spørsmålet er hvordan det går med denne profilen i en vedvarende presset situasjon. I sommer sa Sveinung Rindal opp sin stilling i Tidal etter å ha vært med i WiMP siden starten, for å søke nye utfordringer. Var det mer spennende å være redaksjonssjef i WiMP enn å være Head of Editorial i Tidal?

Tidal kjemper en desperat kamp mot Spotify, som kom først på strømmemarkedet, og i tillegg har fått lov av platebransjen å fortsette med sin gratismodell. De som foretrekker gratis Spotify hører ofte på musikk som får reklamebruddene til å fortone seg som oppturer. Betalende Tidal-kunder vi aldri finne seg i sånt. Senere har Apple Music kommet med i konkurransen om strømmekundene.

Med millioner av registrerte iTunes-kunder var de en godt etablert ny konkurrent. Her er Tidal kommet ukomfortabelt mellom steikepanna og kokeplata. Det heiteste tipset har lenge vært at Apple står klar til å ta over hele Tidal. Hvordan det i så fall går med den norske redaksjon gjenstår å se.

Alt må ikke vokse inn i himmelen. Fortsatt ser det ut til at den helt norske strømmetjenesten Beat lever bra på øya Mjømna ytterst i Sognefjorden, med formidlingsavtaler med Get, Altibox og Riks-TV. De er ikke i nærheten av det kurerte norske innholdet Tidal kan tilby, men å forbedre dette tilbudet vil neppe være den største utgiftsposten hvis det skulle åpne seg en ny lukrativ nisje i det norske markedet. På sin inngangsportal ønsker de kundene sine velkommen innom på Mjømna for å hilse på eierne. Vi som har heiet på Tidals norske profil forventer oss det samme fra Jay Z og Beyoncé.

Mer fra: Debatt