Om nøyaktig ett år vet vi om statsministeren fortsatt heter Erna Solberg (H) eller om Ap-leder Jonas Gahr Støre tar over. Da har velgerne sagt sitt. I dag tror flertallet at Solberg blir gjenvalgt.
I en ny måling TNS Gallup har utført for TV 2 sier 51,3 prosent at de tror Solberg fortsatt er statsminister etter valget. 44,9 prosent tror at Ap-lederen overtar statsministerposten.
VG spurte søndag om hvem velgerne vil ha av Solberg og Støre. Flertallet svarte da Støre. 38 prosent av velgerne foretrekker Jonas Gahr Støre som statsminister. 33 prosent vil at Erna Solberg fortsatt skal styre landet.
Det er ikke nødvendigvis selvmotsigende at flertallet tror at Erna Solberg fortsetter, selv om de liker Støre noe bedre. På de fleste meningsmålingene ligger regjeringssiden et hestehode foran opposisjonen. Velgerne har en tendens til å holde med hesten som leder, selv om det ikke er den hesten de liker best.
Det vi kan lese ut av de siste målingene er at landet har to populære statsministerkandidater. Det er bra for både Høyre og Ap. De to partiene vil trolig tjene på at så mye av oppmerksomheten i valgkampen vil dreie seg om Erna og Jonas. De andre partilederne kan havne i skyggen av oppgjørene mellom statsministerkandidatene.
Erna Solberg og Jonas Gahr Støre kunne i helgen begge glede seg over egen popularitet, men de hadde ingen grunn til å juble over Høyres og Aps oppslutning på målingen i VG. Ap fikk 32,3 prosent, mens Høyre hadde en oppslutning på 22,7 prosent. Ap må opp mot eller over 35 prosent for å framstå som en valgvinner. 22,7 prosent for Høyre er fire prosentpoeng ned fra valget sist.
KrF-leder Knut Arild Hareide har derimot grunn til å glise. Etter flere nedslående målinger fikk KrF 7,1 prosent søndag. Et slik resultat på valgdagen vil gi Hareide makt til å bestemme hvem som skal bli statsminister av Erna og Jonas.
Oppslutningen om Høyre og Ap er selvfølgelig viktig med tanke på statsministerspørsmålet. Men det er de mindre partienes forhold til sperregrensen som blir tungen på vektskålen.
Hvis Venstre faller under sperregrensen på 4 prosent, faller Erna Solberg ned fra taburetten. Hvis SV ikke går over sperregrensen, kan ikke Støre gå fra Stortinget til Statsministerens kontor. På målingen i VG var Venstre under og Erna ute. SV var over og Jonas var inne.
Alle småpartiene, med unntak av Sp som har seilt trygt over sperregrensen i hele år, sliter med å komme over grensen. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter mest. MDG kom inn på Stortinget i 2013 med en oppslutning på 2,8 prosent. Det holdt til ett mandat. Etter det gode kommunevalget i fjor høst på 4,2 prosent, så det ut til at De Grønne kunne seile inn på Tinget med fireprosentgrensen bak seg. I øyeblikket sliter partiet med å holde seg på tregrensen. Gjennomsnittet av målingene i august var 3,1 prosent.
Dette kan forandre seg med valgkampen. Ifølge NRKs måling i helgen om hvilke saker velgerne er mest opptatt av, kommer MDGs flaggsak, miljø og klima på fjerdeplass. Saken var også på fjerdeplass ved siste stortingsvalg. Det fikk Rasmus Hansson inn på Stortinget. Hvis klimasaken kommer høyt på dagsorden i den lange valgkampen, er det ikke umulig at Hansson kan få følge av flere fra sitt parti inn på Stortinget neste år. Selv har han tatt en sjanse ved å melde overgang fra Oslo til Akershus. Det kan gå bra. men også veldig galt. I verste fall kan det ende med at MDG ikke får noen valgt.
Skole og utdanning troner på første plass blant sakene velgerne er mest opptatt. 27 prosent av velgerne sier at dette feltet er viktigst for dem. Skole og utdanning har vært en hovedsak for velgerne ved de fire siste stortingsvalgene.
Det er forståelig. Alle har vi et forhold til skolesaken. Det gjelder foreldre, besteforeldre og ungdommen ikke minst. Kvinner mellom 30 og 50 år, gruppen som har flest mødre med barn i skolepliktig alder, er alle mest opptatt av utdanning.
Gjennombruddet kom ved valget i 2001 da SV og Høyre slo igjennom med hvert sitt skoleprogram. SV har med årene mistet taket på dette området. Valgundersøkelsen av stortingsvalget i 2013 viste at Høyre og Ap har mest tillit blant velgerne i skole- og utdanningspolitikken. Begge partier satser tungt på skole- og utdanning i valgkampen. Problemet er at velgerne, som ikke tilhører den lille kretsen av politiske nerder, har vanskelig for å oppdage de store forskjellene på Høyres og Aps skolepolitikk. Partiene har nærmet seg hverandre de siste årene.
Den store forskjellen mellom Høyre og Ap finner vi i barnehagepolitikken. Den av de to partiene som vinner familier med småbarn, vinner nye velgere.