Annonse
Ulvestriden har nådd rettsvesenet. Tirsdag møtes naturvernorganisasjonen WWF og staten i Oslo tingrett.

WWF går til retten for å stanse ulvejakta

Naturvernorganisasjonen WWF går rettens vei for å få øyeblikkelig stans i felling av ulv. Det vil få dramatiske konsekvenser, mener Norges Bondelag

Annonse
Innenriks

 

Av Anne Marjatta Gøystdal

Oslo tingrett skal nå ta stilling til et av de mest betente politiske spørsmålene i Norge, nemlig felling av ulv.

Tirsdag møtes partene til rettsmøte: Naturvernorganisasjonene på den ene siden. Staten, med støtte av Bondelaget, Skogeierforbundet, Norges jeger- og fiskeforbund med flere på den andre.

WWF har saksøkt staten med krav om midlertidig forføyning av årets ulvejakt i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Det betyr at jakten skal stanses umiddelbart.

–Vi har forsøkt alle andre virkemidler. Ulvejakten er lovstridig og må stanses før det er for sent å redde en kritisk truet art, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF.

Lovstridig

Organisasjonen krever en rettslig gjennomgang av hele den norske ulveforvaltningen, som den mener er i strid med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. I mellomtiden krever WWF at jakten må opphøre umiddelbart som et akuttiltak.

Utgangspunktet er at ulv er totalfredet og oppført på den norske rødlisten over truede arter, påpeker organisasjonen. En slik rødlistestatus innebærer at arten er kritisk truet med ekstremt høy risiko for å dø ut.

Ulven står også på listen under Bernkonvensjonen, som stiller særskilt strenge krav til beskyttelse.

– Lovverket åpner kun for noen snevre unntak fra forbudet mot å avlive ulv. På tross av dette, har altså rovviltmyndighetene vedtatt å holde bestanden på et kritisk lavt nivå, argumenterer WWF.

50 ulv kan felles

Rovviltmyndighetene har vedtatt at totalt 50 ulver kan felles i Norge til vinteren. I første omgang er det 26 ulv utenfor ulvesonen som skal felles. Jakten startet 1. oktober, og hittil er seks dyr skutt.

Spørsmålet er om også tre flokker på totalt 24 dyr som lever innenfor den politisk vedtatte ulvesonen, kan jaktes på. Det skal avgjøres av Klima- og miljødepartementet før nyttår. WWF mener man ikke kan vente på departementets avgjørelse.

– Hvert år skjer det samme: Rovviltmyndighetene vedtar omfattende jakt, som vi og andre må klage på, sier Lomelde.

Tull med tall

WWF sier de 50 ulvene som omfattes av vedtaket, utgjør 90 prosent av de helnorske ulvene. Det avvises av motparten.

– Dette er tull med tall. Per i dag har ikke Rovdata noen formening om hvor mange ulvepar som fikk valper i vår, og heller ikke hvor mange ulver det er nå, sier Einar Frogner, styremedlem og rovdyransvarlig i Norges Bondelag.

Han viser til at de offisielle tallene som foreligger, er fra perioden 1. oktober 2016 til 31. mars 2017. Da ble det registrert 55 helnorske ulver og 55 grenseulv.

– Siden dette er det blitt født valper, sier Frogner.

De fem organisasjonene som har gått sammen og erklært partshjelp for staten, mener søksmålet setter hele den norske rovdyrpolitikken på spill.

– En stans i den pågående jakta utenfor ulvesonene vil ha dramatiske konsekvenser for beitenæringa og de som lever med ulven tett innpå seg. Ikke bare i dag men også i årene som kommer, sier Frogner.

Ulvebestanden vokser tross jakt

Bondelags-toppen sier ulvebestanden i Skandinavia vil vokse selv med lisensjakt og skadefelling. Den norske delbestanden har vokst betraktelig siden 2004, anfører Frogner, og viser til at det gjelder både helnorske ulver og grenseulv.

– Den norske delbestanden av ulv vil fortsette å vokse også med rovviltnemndenes vedtatte kvoter for lisensfelling og skadefelling. Nettopp derfor er det uhyre viktig at dette søksmålet ikke får medhold, sier Einar Frogner.

NTB

 

Annonse