Vurderer infoplikt om barnehager til innvandrerforeldre

Onsdag samler Isaksen eksperter, representanter fra bydeler og etater i Oslo, Drammen, Skedsmo, Moss, Bergen og Stavanger og folk fra minoritetsmiljøer for å drøfte hvordan regjeringen kan nå målet om å øke barnehagebruken blant minoritetsspråklige barn. Statsråden peker allerede før møtet på ett tiltak han ønsker å videreutvikle:

– Vi har gitt kommunene penger nettopp for å kunne styrke arbeidet med å informere foreldre med minoritetsbakgrunn om barnehagen. Men jeg mener vi skal vurdere å lovfeste en oppsøkingsplikt for kommunene, sier Isaksen til NTB.

Han viser til erfaringer fra enkelte bydeler i Oslo.

– Der kombineres hjemmebesøket som alle nyfødte får fra helsestasjonen, med informasjon om barnehagen. De driver rett og slett oppsøkende virksomhet for å rekruttere barn til barnehagen.

Flere tiltak

Regjeringen ønsker å øke barnehagebruken blant minoritetsspråklige barn for å gi dem en bedre start på skoleløpet og unngå at de blir overrepresentert på «dårlige statistikker», som frafall i videregående skole.

Kommunene fikk 10 millioner kroner i rammetilskuddet i 2016 for å styrke arbeidet med å informere foreldre om barnehagetilbudet. Det kan for eksempel innebære å bistå med søknader og orientere om ordningene med redusert pris og gratis kjernetid, samt drive oppsøkende virksomhet for å øke rekrutteringen til barnehagen.

Men til tross for tiltak som gratis kjernetid for tre- fire – og -femåringer fra lavinntektsfamilier og nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling, viser tallene at minoritetsspråklige barn i mindre grad går i barnehage enn øvrige barn.

Blant minoritetsspråklige barn mellom ett og fem år gikk i fjor 79,4 prosent i barnehage, mot 93,8 prosent blant øvrige barn.

Kontantstøtte

Forskjellen er klart størst blant ettåringene. Der går 42,1 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehage, mot 79,1 prosent av øvrige barn.

– Kontantstøtten gjør isolert sett at det blir mer attraktivt å ikke sende barna i barnehagen. Det er det ingen tvil om. Samtidig er kontantstøtten et viktig bidrag mot barnefattigdom, sier Isaksen.

Han er dessuten overbevist om at kontantstøtten ikke er et uoverstigelig hinder for å få flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen.

– Det er ikke skadelig å være litt lenger hjemme med barna. Men for barn som skal lære norsk, er det viktig at de kommer i barnehage, sier statsråden.

Isaksen tror kulturelle normer og barrierer i minoritetsmiljøer kan stå i veien for å sende barn i barnehage. Et annet aspekt kan være prisen, tror han.

(NTB)