Vippefylker kan avgjøre valget

Under en uke før stortingsvalget er bildet at det ligger an til et sjeldent jevnt kappløp mot statsministerboligen. Kampen om sperregrensen og jakten på utjevningsmandater kan bli avgjort med noen få hundre stemmer den ene eller andre veien.

Valgprognosen fra Norsk Regnesentral anslår nå at det er 70 prosent sannsynlighet for at de rødgrønne får flertall med støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) og 56 prosent sannsynlighet for at det blir borgerlig flertall med støtte fra MDG. I praksis er det jevnt løp mellom blokkene.

Fem om to plasser

Lokale meningsmålinger antyder at det kan ligge an til et svært jevnt kappløp om de siste stortingsplassene som skal fordeles. Hordaland er et av fylkene det blir ekstra interessant å følge med på gjennom valgkvelden.
Hele fem politikere kjemper om de to siste distriktsmandatene i vestlandsfylket, ifølge NRK. Basert på de siste lokale målingene til BT, BA, VG og snittberegningene til Poll of polls, ser det ut til at både Aps Leif Sande, Senterpartiets Nils T. Bjørke, MDGs Arild Hermstad, Venstres Terje Breivik og Høyres Tom Christer Nilsen kjemper om 14. og 15. plass på hordalandsbenken.

Utjevning

Utjevningsmandatet på 16. plass er det helt umulig å si noe om. En avgjørende faktor blir hvilke av partiene som kommer over eller under sperregrensen på nasjonalt nivå. Oppslutningen må være over 4 prosent for at et parti skal kunne delta i kampen om et eller flere av de 19 utjevningsmandatene, og for tida ligger både Venstre og MDG helt i vannskorpa på 4-tallet.

Akershus-drama

I øyeblikket ser Fremskrittspartiets tredjekandidat Kari Kjønaas Kjos ut til å ha kontroll på det siste distriktssistemandatet i Akershus, men Aps femtekandidat Tuva Moflag puster henne i nakken.
Også Rødts førstekandidat Silje Josten Kjosbakken og Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik har meldt seg på i kampen om en plass på akershusbenken. I tillegg lukter SVs Nicholas Wilkinson på en plass.

Det er med andre ord duket for drama og muligheter for fintelling – der kampen om utjevningsmandater nok en gang kan bli avgjørende for utfallet.

Flere dueller

Andre mulige vippefylker er Hedmark og Vestfold, der det kan bli kamp mellom Ap og Frp. I øyeblikket holder Ap posisjonen i begge disse fylkene på snittet av målingene. I Oppland og i Østfold kan det derimot ligge an til Frp-Ap-duell med motsatt fortegn, her er Frp utsatt og Ap i angrepsposisjon.
I Rogaland er det derimot KrF som utfordrer Ap om det siste distriktsmandatet.

I Sogn og Fjordane er det ifølge de siste meningsmålingene bare noen hundre stemmer som avgjør om det blir Sps Steinar Ness eller Høyres Frida Melvær som tar det siste faste mandatet.

I Buskerud kan det se ut til at det blir batalje mellom Høyre, Frp og Senterpartiet, mens slaget i Nord-Trøndelag kan komme til å stå mellom Høyre og Senterpartiet.

(NTB)

(NTB)

Fakta om utjevningsmandater

• Det skal velges 169 mandater til Stortinget. 150 av disse er distriktsmandater. De velges på bakgrunn av hvert enkelt partis oppslutning i det enkelte fylke (som ved valg er det samme som valgkrets).
• Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke, totalt 19. Disse fordeles på bakgrunn av hvor mange stemmer partiene får på landsbasis.
• Et parti må ha over 4 prosent oppslutning på landsbasis for å være med i konkurransen om de 19 utjevningsmandatene.
• Hvilke fylker et parti får et utjevningsmandater fra, bestemmes ut fra hvor de har de høyeste antall stemmer som ikke har gitt distriktsmandat.
• Normalt vil de minste partiene få de fleste av utjevningsmandatene.

Fakta om sperregrensen

• Serregrensen på 4 prosent gjelder ved stortingsvalg.

• Den skal hindre små partier i å få stor innflytelse.

•  Et parti som kommer under sperregrensen, kan få et eller flere av 150 distriktsmandater på Stortinget, men deltar ikke i kampen om 19 utjevningsmandater.

• Ved stortingsvalget i 2001 fikk Venstre 3,9 prosent og to representanter. Samme år ble Kystpartiet representert med Steinar Bastesen med bare 1,7 prosent på landsbasis, men 10,9 prosent i Nordland.

(NTB)