Vil ta imot sårbare flyktninger

Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti fra 2013 slår fast at Norge skal prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.

Nå viser en undersøkelse fra Amnesty at et flertall ønsker at Norge skal prioritere å ta imot de mest sårbare flyktningene.

55 prosent av de spurte sier seg enige i at Norge bør prioritere å ta imot sårbare flyktninger. 11 prosent er uenige.

27 prosent er enig med de borgerliges nåværende politikk om å prioritere å ta imot de mest integrerbare flyktningene.

21 prosent er uenig i at Norge skal prioritere å ta imot flyktningene som lettest kan integreres.

46 prosent er verken helt enig eller uenig i at Norge bør prioritere å ta imot de flyktningene som er lettest å integrere.

Sårbare flyktninger

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), har identifisert hvilke flyktninger man mener er de mest sårbare.

Det er de som er alvorlig syke, tortur-overlevende, enslige forsørgere, enslige mindreårige, funksjonshemmede, politisk forfulgte, statsløse palestinere, kvinner utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold og personer som er lesbiske, homofile, biseksuelle, transpersoner (LHBTI-personer).

Amnesty har lenge argumentert med at Norge bør ta imot flere fra denne gruppen, og er sterkt uenig i at Norge først og fremst skal prioritere flyktninger som lett lar seg integrere i det norske samfunnet.

Nå opplever de å få støtte i folket:

– Disse resultatene viser at flertallet er uenig i den sittende regjeringens politikk om at det er de lettest integrerbare flyktningene som bør prioriteres, mener generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs til Dagsavisen.

Han mener at i en ny regjeringserklæring etter valget 11. september, må Norge forplikte seg til å ta imot flere av de mest sårbare flyktningene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Taus majoritet

Generalsekretæren tror også mange som egentlig er for en mer human linje i asyl- og flyktningpolitikken nå ties til stillhet i frykt for å bli møtt med et svært hardt debattklima der det er om å gjør å være strengest mulig.

– Dette er ikke forskning, men det kan virke som vi har fått en slags taus majoritet som er vesentlig mer vennlig innstilt til å ta imot flyktninger enn det man kan få inntrykk av i mediene, og spesielt på sosiale medier, sier Egenæs og legger til:

– Folk skyr å si meningen sin fordi det har blitt en svært røff tone i debatten.

– Flere bør ta imot

Norge tar imot sårbare flyktninger i dag.

For eksempel var det 60 av de 3.000 syriske flyktningene som skulle få plass på en medisinsk delkvote, i 2016.

Dagsavisen spurte statsminister Erna Solberg (H) forrige uke om Norge burde ta imot enda flere av de sårbare flyktningene. Til det svarte Solberg:

– Jeg mener vi har økt. Og vi er et av de landene som tar imot mest, så tenker jeg at kanskje flere land bør ta imot kvoteflyktninger, sa Solberg da.

Kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg og derfor overføres til et tredje land.

Stortinget bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot, for perioder på tre år av gangen.

UNHCR forventer å bosette 170.000 kvoteflyktninger i 2017. Og dette er kun 14 prosent av det totale behovet, meldte FN-sambandet i 2016.

Ved inngangen til 2017 var 65,6 millioner mennesker på flukt.