Innenriks

Vil legge studentboliger her

Romslige uteområder, parkeringsplasser, gode lysforhold og utsikt er ikke like viktig for studenter som for andre, mener Forbrukerrådet.

– Mange studenter vil foretrekke en sentral hybel med dårlige solforhold fremfor en solrik hybel som ligger flere kilometer unna lærestedet, sier fagdirektør Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet.

Han foreslår å gjøre studentboliger til et eget reguleringsformål i plan- og bygningsloven. Det vil gjøre det mulig å lempe på en del byggekrav som i dag gjelder for både studentboliger og vanlige boliger, som igjen vil lette jobben med å finne attraktive tomter for studentene, mener Bartholdsen.

Mykere krav

Kravene han mener myndighetene kan fire på er romslige uteområder, parkeringsplasser, gode lysforhold, utsikt og rolige omgivelser.

– Det viktigste kriteriet for studenthybler er at de er lett tilgjengelige og ligger nær lærestedene. Da burde det være mulig å lempe på en del krav og lete etter tomter sentralt som kanskje ikke ville egnet seg for private boliger i et livsløpsperspektiv, sier Bartholdsen, og understreker at botiden i en studenthybel gjennomsnittlig ligger på 18 måneder.

Dagsavisen treffer fagdirektøren overfor inngangen til Tåsentunnelen på Ring 3, rett nedenfor Nordnorske student- og elevhjem. Her kunne det ifølge Bartholdsen vært aktuelt å bygge et nytt studenthus.

– Det er ikke sikkert denne tomten ville egnet seg til permanente boliger ettersom den ligger like ved en trafikkert vei, men kanskje for studentboliger. Den ligger rett ved T-banen og det er lett å komme seg til både Ullevål og Nydalen, sier han.

– Hvis man tar utgangspunkt i lærestedene og leter langs veier og jernbanelinjer, så kan man fort finne tomter som kan egne seg til studentboliger.

Applauderer

Norsk Studentorganisasjon (NSO) ønsker forslaget fra Forbrukerrådet velkommen.

– Vi har lenge ønsket å gjøre studentboliger til et eget arealformål i plan- og bygningsloven. Det vil føre til at studentboligene automatisk unntas fra regler som ikke anses som relevante. Kommunene må i dag bruke mye tid på å behandle søknader om unntak fra disse reglene, og en endring i plan- og bygningsloven vil derfor kunne lette saksbehandlingsbyrden for kommunene og få fortgang i byggingen av nye boliger, sier NSO-leder Therese Eia Lerøen.

Ifølge Lerøen er studentboliger allerede unntatt fra en rekke vilkår som stilles til privatboliger, for eksempel kravet om universell utforming.

– Har ikke også studenter behov for uteområder og gode lysforhold?

– Poenget er at dette er midlertidige mikroboliger og ikke boliger man skal ha livet ut, og det gjør at alle kravene ikke er like relevante. Men boligene skal selvfølgelig ha en tilfredsstillende standard, sier hun.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

3.865 i kø

Tirsdag denne uka skrev Dagsavisen at 3.865 studenter står i kø for å få bolig. Ifølge (NSO) mangler Norge over 13.200 studentboliger, skriver NTB.

– De siste sju-åtte årene har det blitt bygget for få studentboliger. Selv om det bygges 2.000 nye boliger i året, holder det ikke tritt med veksten i studenttallet, sa boligdirektør Trond Bakke i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) til Dagsavisen tirsdag.

Ifølge administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening bygges det årlig 10.000 boliger for lite i landet, 4.000 bare i Oslo. Det stemmer ikke, repliserte Bartholdsen i Forbrukerrådet. Han mener det finnes nok regulerte tomter i Norge og at utspillet fra Jæger bidrar til å hausse opp boligprisene.

Utradisjonelle arkitekter

Bartholdsen understreker imidlertid at han siktet til det private boligmarkedet.

– Vi så allerede i 2012 at det bygges for få studentboliger i forhold til antall studenter og satte som krav at det bygges 3000 nye i året. De aller fleste studentene har behov for å leie bolig, og dersom de ikke får studenthybel går de inn i det vanlige markedet og presser opp prisene der i stedet, sier han.

Han vil la nyutdannede arkitekter få utrede nye løsninger.

– De kan se på det med friske øyne og skape nye tomtemuligheter som man kanskje ikke har tenkt på før, sier han.

marie.de.rosa@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen