Annonse
Rasmus Hansson (MDG) mener robotskatt kan være en ny måte å hente inntektene som staten trenger. – Vi må legge til side tradisjonelle oppfatninger om hva man kan og ikke kan gjøre, sier han.

Vil ha skatt på roboter

Det holder ikke å skattlegge lønn i et stadig mer effektivisert og automatisert samfunn. Derfor må arbeidsgivere som bruker roboter betale skatt på dem, mener MDG.

Annonse
Innenriks

 

Skattlegging av roboter har blitt foreslått flere steder i verden for at rikdom skal tilfalle fellesskapet, både av Microsoft-gründer Bill Gates i USA, og av sosialistenes presidentkandidat i Frankrike, Benoît Hamon. Nå ønsker også Miljøpartiet De Grønne å løfte problemstillinga her hjemme.

– Dagens offentlige inntekter baserer seg mye på å beskatte arbeid. Når arbeidsplassene fjernes av roboter, er det naturlig å erstatte skatteinntektene fra arbeid med skatt på roboter og annen «arbeidsfri» produksjon, sier Rasmus Hansson.

Et eksempel er taiwanske Foxconn Technology Group, som produserer elektroniske komponenter for blant annet Samsung og Apple. Foxconn har halvert arbeidsstyrken, fra 110.000 til 50.000, takket være introduksjonen av roboter, ifølge digi.no.

Les også: Nei, vi tror ikke robotene kommer

– Uholdbar utvikling

– Det er rett og slett en uholdbar politisk utvikling. Men det vi ikke kommer til å greie å stoppe, er den teknologiske utviklingen.

MDG-talspersonen tror på å utforske et skattesystem som sørger for at gevinstene fra aggressiv automatisering og robotisering av arbeidsplasser ikke flyter ut av landet og havner i lomma på få eiere. Han mener et typisk eksempel er Facebook, som er verdt kolossalt med penger på børsen og håver inn enorm profitt, men skaper minimalt med arbeidsplasser, og tilfører staten lite skatt.

– Der stadig mer av omsetningen og verdiskapingen blir knyttet til færre arbeidsplasser, må staten ha et sosialt sikkerhetsnett, mener Hansson.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må tenkte nytt

Hansson mener vi er nødt til å se på nye måter å hente inntektene som staten trenger.

– Norge er en av verdens dyreste velferdsstater, noe jeg synes er veldig fint. Derfor er det i Norges interesse for å samarbeide om å få kontroll på den typen inntekter, sier Hansson.

Det er nødvendig å løfte blikket og ta robotdebatten i et nytt og større perspektiv.

– Vi må legge til side tradisjonelle oppfatninger om hva man kan og ikke kan gjøre, mener stortingsrepresentanten.

Les også: Hver tredje jobb kan forsvinne

Må kreve mer på jobb

Men hva skal menneskene som fortsatt vil være i jobb gjøre med inntoget av roboter og automatisering?

Jurist i NITO, Anne-Lise Mala Fredriksen, mener økt kompetanse er løsningen.

En undersøkelse gjort i november 2016 viser at to av fem ingeniører ikke får den etter- og videreutdanningen de trenger, mens digitaliseringen går i rasende fart.

Mange er ikke klar over at den kompetansen de har, kan være utdatert de neste 5–10 årene. Hun tror nøkkelen i fremtidens jobbmarked, men også allerede nå, vil være å forhandle fram gode vilkår for å utvikle sin egen kompetanse i begynnelsen av et arbeidsforhold.

– Jeg oppfordrer sterkt til å stille mer krav om å få heve kompetansen når man skriver jobbkontrakt. Arbeidstaker og arbeidsgiver må samarbeide mer om hva slags behov man trenger. Dette er noe man trenger i alle yrker, og du som arbeidstaker har krav på å henge med i utviklingen. Det vil være helt essensielt i mange jobber. Når du ikke har oppdatert kompetanse, og arbeidsoppgavene dine bortfaller, kan det nemlig være saklig grunn for å bli sagt opp, sier Fredriksen, som selv jobber med flere nedbemanningssaker.

Les også: Når robotene skriver nyheter

Mer ansvar

Fredriksen mener arbeidstakere må ta mer ansvar selv.

– Det er viktig at arbeidstaker er bevisst på dette, og følger med på markedet man jobber i. For ti år siden var ingen bevisste på pensjon når man begynte i en jobb. Lovverket og tariffavtalene er formulert veldig ulikt. Derfor må man nå være veldig konkret på at man har rett på kompetanseutvikling, sier Fredriksen.

Og arbeidsgiveren bør legge til rette for det, understreker juristen.

– Man må være mer bevisst på kompetansen som en verdi. Man bør gi studiepermisjon, og kanskje også lønn til arbeidstakeren under studiene. Det er en del av vilkårene, å gi mulighet til å oppdatere seg faglig, avslutter hun.

Les også: Slik blir ditt nettliv i 2017

Annonse