Annonse
I flere hundre år har medisinen i stor grad omfattet miljørettet helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. I Norge ble det klart formulert i Sundhetsloven av 1860. Nå blir behandlingen prioritert langt foran folkehelse og det miljørettede forebyggende arbeidet, noe nedbemanningene i både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet viser, hevder flere.

Vil frata Høie helseoppgaver

Helse- og omsorgsdepartementet bør deles i to, mener prisvinnende spesialist i arbeidsmedisin.

Annonse
Innenriks

 

Når den nye regjeringen kommer på plass etter valget, bør den omfatte både et sykdoms-, pleie- og omsorgsdepartement og et helsedepartement i ordets rette forstand, anbefaler Jan Vilhelm Bakke.

– Vi har lenge visst at 90 prosent av forutsetningene for helse ligger utenfor helsesektoren, påpeker han.

– Hva vil man kunne oppnå med en todeling av departementet?

– Sykdoms-, pleie- og omsorgsdepartementet kan fortsette å konsentrere seg om de oppgavene de allerede prioriterer. Det nye Helsedepartementet kan fullt ut bruke sine ressurser til å fremme folkehelse, helse, miljø og sikkerhet i Norge, svarer Bakke.

– Mener du statsråd Bent Høie i større grad har opptrådt som en sykdomsminister enn som en helseminister?

– Ja. Når det ikke er ressurser, kapasitet og interesse for å ta vare på helsa, trenger vi et nytt helsedepartement.

Les også: "De er er kjempefornøyd med jobben jeg gjør. Jeg skjønner ikke hvorfor de valgte meg"

Nedbemanninger

Bakke har i mange år arbeidet som overlege i Arbeidstilsynet. I fjor mottok han Kronprins Haakons forskningspris for astma og allergi, da den ble delt ut for første gang. Bakke fikk prisen for sitt arbeid for å bruke kvalitetssikret forskningsbasert kunnskap i miljørettet helsefremmende og forebyggende arbeid.

Bakke understreker overfor Dagsavisen at han nå står fram som fagperson med egne faglig baserte synspunkter, og ikke som overlege i Arbeidstilsynet.

Han har med stor interesse fulgt utviklingen i både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet de siste par årene. Som Dagsavisen har skrevet i flere artikler, har regjeringens budsjettkutt og krav om avbyråkratisering, fått dramatiske konsekvenser for både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Antallet årsverk er krympet betydelig. Regjeringen forlanger at nedbemanningen skal fortsette i inneværende år og de neste årene, til tross for omfattende protester fra ulike hold. Mange har stilt spørsmål ved hvordan nedbemanningen vil kunne påvirke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i hele Norge. Nå slutter Bakke seg til kritikernes rekker.

Les også: Krever raske kutt

– Regjeringen krever selv i utredningsinstruksen, at helse skal inngå i konsekvensutredningene av beslutninger og regelverksendringer, men gjør det ikke. Nå skjærer helseministeren bort vitale deler av det apparatet vi har til slike risikovurderinger i Folkehelseinstituttet og i Helsedirektoratet, sier Bakke.

Regjeringen har forsvart nedbemanningen blant annet med at «det er ikke fornuftig politikk å la være å gjennomføre denne effektiviseringen hvis det viser seg at vi kan spare penger og samtidig styrke fagmiljøene».

Dette uttalte statssekretær Frode Hestnes (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet, til Dagsavisen 21. juni.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Omfattende lovverk

Bakke, på sin side, mener et nytt helsedepartement, etter delingen han foreslår, må omfatte både faginstitusjoner og direktorater uten nedskjæringer.

– Da kan et slikt departement både få og ta ansvar for folkehelse i alle samfunnets sektorer, gruppe- og individrettet, så vel som miljørettet, og bidra til innhold i de mange lovene og reguleringene som har helse som formål.

– Hva slags lover sikter du til?

– I tillegg til folkehelseloven er plan- og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven de viktigste, svarer Bakke.

– Svært mye av det øvrige lovverket er også i større eller mindre grad begrunnet i helsehensyn, eksempelvis friluftsloven, produktkontrolloven, genteknologiloven, vegtrafikkloven, motorferdselloven, utdanningsloven og barnehageloven. Bare det å få oversikt over regelverk av betydning for helsa, er en formidabel oppgave. Enda viktigere er å kvalitetssikre innhold og implementering, fortsetter han.

Les også: Leger frykter svekket smittevern

– Noen få prosent

Bakke påpeker også at det å kunne sikre nordmenn god helse krever tverr- og flerfaglig teknisk-medisinsk kompetanse på mange felt, inkludert toksikologi, smittevern, normering, inneklima, luftforurensning inne og ute og arbeidsmiljø.

– Hvordan bør midlene som i dag går til Helse- og omsorgsdepartementet fordeles mellom de to nye departementene du foreslår?

– Samlet budsjett under et slikt nytt helsedepartement vil knapt utgjøre noen få prosent av det nåværende departementet, men kan sikre mer målrettet, faglig og effektiv bruk av samfunnets ressurser til å fremme folkehelse.

– Hvordan vil en deling kunne påvirke folk flest?

– Jeg tror at riktig gjennomført vil det bli lettere for brukerne å finne fram, enten spørsmålene gjelder sykdom, pleie eller omsorg, eller råd, kunnskap, veiledning og regler knyttet til forhold av betydning for helsa.

Les også: På helsa løs i helseinstituttet

Annonse