Blattmann opplevde alle foreldres mareritt, da sønnen Torjus ble skutt og drept på Utøya. Frem til mars i fjor var han leder for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene. Nå er han Aps vararepresentant på for Vest-Agder på Stortinget.
– Livet går videre og det fungerer bra. Nå er det politikk som gjelder, sier han til Dagsavisen.
Men Blattmann er skuffet over hva regjeringen har gjort med beredskapen etter terroren.
Høy og mørk
– Justisminister Anders Anundsen, (Frp), var høy og mørk da han var med i kontroll- og konstitusjonskomiteen under Stortingshøringen etter 22. juli. Nå har han selv ansvaret, og hva har blitt gjort?, spør Blattmann.
– Justisminister Anundsen burde ta en selvransakelse. Men det skjer vel ikke, sier han.
Blattmann nevner Gemini-øvelsen i september i fjor som et eksempel på dårlig beredskap, og hvor det meste sviktet.
– Først etter 28 timer greide Beredskapstroppen å slå til mot bevæpnede miljøvernere som holdt på å drepe gisler ombord i et dansk supplyskip i Barentshavet. Nå har de diskutert beredskap i fem år, men det har ikke blitt noe bedre. Vi trenger handling, ikke mer krangling, sier Blattmann.
Lite gjennomført
Blattmann mener at minimalt av det som kom fram i Gjørv-kommisjonens rapport er blitt gjennomført.
– Politiet har to aldrende helikoptre, som ofte er på bakken. Avtalen politiet har med Forsvaret fungerer ikke. Riksrevisjonen har sagt at samarbeidet mellom direktorat og departement er enda dårligere i dag enn før. Alle lovet å bidra. Men lite har skjedd. Selvfølgelig har regjeringen et hovedansvar, men et nær enstemmig storting tok innover seg Gjørv-kommisjonens rapport, og sa at dette skulle de ordne opp i. Jeg er skuffet, og det virker som om andre ting enn beredskap er viktigere. Vi er naive her oppe. Hva om det skjer en ny katastrofe? Vil de greie å håndtere det, eller vil det gå i stå som sist, sier han.
Sendrektighet
– Det vi ser er en utrolig sendrektighet fra regjeringens side. De svikter på punkt og etter punkt. Politiet sa at de skulle trene mye mer. Men det gjør de ikke, noe selv politiet bekrefter, sier han.
På årsdagen for terroren har Blattmann reist til Utøya for å minne og markere. I år vil han for første gang også delta i markeringene i Domkirken og i regjeringskvartalet.
– For oss som var direkte berørt, vil alltid 22. juli være en dag å markere. Det skulle vært ferie, men ble noe helt annet. For samfunnet vil forholdet til 22. juli «normaliseres», men for oss andre vil det for alltid være en dag som aldri forsvinner, sier Blattmann.
Terroristen sitter bak lås og slå i Skien fengsel. Der bli han sittende.
– Jeg har alltid vært tydelig på at han skal behandles etter de samme rettsprinsipper som alle oss andre, og at de ivaretas av rettsstaten, sier Blattmann.
Breivik søksmål mot staten endte med at han i vår fikk medhold i punktet om at soningsforholdene i Skien fengsel bryter med menneskerettighetenes forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling.
Blattmann fulgte rettssaken, og er glad staten anket dommen fra tingretten.
– Jeg er sikker på at dommen som ble avgitt er feil. Men han har sine rettigheter, sier han ettertrykkelig.
Blattmann er oppgitt over at pressen griper tak i de flåsete tingene han kom med i rettssaken.
– Det er ikke interessant om han spiser Fjordland eller andre ting. Vi må slutte å gi ham oppmerksomhet. Det som er interessant er om den mannen får en rettmessig behandling i rettsapparatet. Og at dommen videreføres. For oss skal han sitte inne resten av livet uansett. Han viser til enhver tid at han er livsfarlig for samfunnet om han slipper ut. Men han skal ha de soningsforhold som viser at Norge opprettholder menneskerettighetene og rettsstatens prinsipper, sier Blattmann.
– Spekulativt av Blattmann
Av: Martin Skjæraasen
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen mener Trond Henry Blattmann slår politisk mynt på 22. juli-tragedien.
– Jeg synes det er trist Ap-politiker Blattmann bruker denne anledningen til å få fram så spekulative påstander, sier han til Dagsavisen.
Anundsen reagerer blant annet på kritikken av Gemini-øvelsen, som avdekket store utfordringer i samarbeidet mellom politi og forsvar ifølge kilder flere medier intervjuet.
– Selv om vi tok med oss en del lærdom derfra, var det også mye som fungerte. Det er uansett spekulativt å trekke fram én enkel øvelse som argument om at beredskapen ikke fungerer. Heldigvis avdekker øvelser og reelle hendelser nye forbedringspunkter, det viktigste er jo at det ikke er de samme læringspunktene hver gang, sier Anundsen.
– Ville vi, slik Blattmann spør, greid å håndtere en katastrofe som 22. juli 2011 i dag, eller ville det gått i stå som sist?
– Det er umulig å si hva som er nok og ikke nok når det gjelder beredskap, men vi har en kapasitet som er dramatisk mye bedre enn tidligere, svarer Anundsen.
Han nevner at Politiets sikkerhetstjeneste og beredskapstroppen er styrket med henholdsvis 60 og 40 prosent og det er opprettet over 1.000 nye politistillinger. Anundsen mener at samarbeidet mellom politi og forsvar er bedret og at politihelikoptertjenesten aldri har vært bedre.
– Men vi må ikke være naive. Det er aldri mulig å komme i mål når det gjelder beredskap, for det vil alltid være naturlige eller villede hendelser. Men vi burde komme forbi det stadiet hvor man lager et politisk spill rundt en tragedie som har rammet Blattmann og andre hardt.
