Annonse
Helsetilsynet avdekker flere lovbrudd når de gjennomfører tilsyn. Nå advarer direktør Jan Fredrik Andersen om at fylkesmennenes ressursmangel fører til færre tilsynssaker.

– Vi nærmer oss en grense

Fylkesmannen er så presset på ressurser at det kan gå ut over borgernes rettssikkerhet, advarer Helsetilsynet.

Annonse
Innenriks

 

– De senere tiårene har saksmengden fordoblet seg uten at det er tilført mer ressurser. Da begynner vi å nærme oss en grense, sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andersen, til Dagsavisen.

Han forteller om hvordan tilsynsrollen hos fylkesmannen står i fare for å bli svekket grunnet underfinansiering i en årrekke.

Helsetilsynet har ansvar for tilsyn med spesialisthelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, barnevernet og sosiale tjenester.

Les også: Slik rammer helsekuttene

Rettssikkerhet

Tilsynet har rapportert inn til Helse- og omsorgsdepartementet at de «(...) ser med bekymring på at fylkesmennene i flere år har strevd med å ivareta sentale rettssikkerhetsfunksjoner.»

På vegne av Helsetilsynet behandler fylkesmannen regionalt klager fra borgerne, i tillegg til at de driver forebyggende og planlagte tilsyn hos sykehus og sykehjem.

– Klagen begynner alltid hos fylkesmannen, og de alle fleste klager behandles der. Det er i underkant av 5.000 saker i året. Ca. 10 prosent av disse havner hos oss, opplyser Andersen.

Tilsynet har varslet departementet om at de er bekymret for at:

* Rettighets-klager og tilsynssaker får for lang saksbehandlingstid.

* Forebyggende tilsyn blir nedprioritert.

* Trenden med stadig færre tilsyn skal fortsette.

Gjennomføring av tilsyn er viktig for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet, mener Jan Fredrik Andersen.

– Stortinget har sagt at borgerne har krav på visse tjenester, og at de skal klage om de ikke får det. Da må kontrollapparatet stå i samsvar med dette. Hvis ikke er det en klar utfordring for samfunnet, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

2/3 bryter loven

Det er i hovedsak tilsynene som blir nedprioritert når fylkesmannen har for lite ressurser.

Ifølge Helsetilsyn-sjefen finner de ganske mange lovbrudd gjennom disse tilsynene.

– I 2/3 av tilfellene finner vi lovbrudd. Det viser at disse tiltakene er viktige for å avdekke disse lovbruddene og for å bedre kvaliteten for alle som berøres av tjenesten. Det er også slik at de fleste lovbruddene vi påpeker blir rettet opp, sier Andersen og legger til:

– Svekkes dette virkemiddelet, svekkes også tryggheten og kvaliteten i tjenesten.

Han påpeker samtidig at det er klare variasjoner fra fylkesmann til fylkesmann.

– Det er en kjensgjerning at noen embeter er bedre stilt enn andre. Det handler om historiske tildelinger og kriterier. Nå som regioner skal slås sammen, vet jeg at det jobbes aktivt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få bedre samsvar mellom oppgaver og ressurser med tanke på innbyggertall. Det ligger en mulighet for det nå når man går fra 17 til 10 fylkesmenn, sier Andersen.

Les også: Regjeringen har det travelt med å fjerne ansatte i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

«Kasteballer i systemet»

Problemstillingen Helsetilsynet nå reiser er kommentert i årsmeldinger fra Pasient- og brukerombud i hele landet i en årrekke, senest i 2016:

«Pasienter og brukere føler seg som kasteballer i systemet, hvor samlet saksbehandlingstid blir så lang at klage ikke lenger er en reell rettighet.»

Pasientombudet i Oslo og Akershus mener det er mange ulemper med den lange saksbehandlingstiden.

– Lang saksbehandlingstid undergraver tilliten til tilsynet blant pasienter og deres pårørende, men også ute på tjenestestedene, sier pasientombud Anne-Lise Kristensen.

Hun mener Stortinget må forsikre seg om at helsetjenesten og tilsynsmyndighetene kapasitetsmessig og organisatorisk er i stand til å oppfylle sin viktige rolle som den instans som skal etterprøve at landets pasienter får forsvarlige helsetjenester.

– Tjenestestedet har selvfølgelig ansvaret for selv å gjennomgå og lære av uønskede hendelser, men skal fylkesmannen og Helsetilsynet ivareta sin sentrale rettssikkerhetsfunksjon er det avgjørende at deres avgjørelser kommer raskere enn det vi erfarer i dag, sier Kristensen.

Halvering i antallet tilsyn

Kristensen er også bekymret for ressursituasjonen i Helsetilsynet sentralt.

– Statens helsetilsyn har en egen undersøkelsesenhet som skal behandle varsler ved dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Enkelte av varslene fører til stedlig tilsyn, hvor Helsetilsynet rykker ut til sykehuset og gjennomgår hendelsen sammen med aktuelle personer på sykehuset. I 2016 mottok undersøkelsesenheten 587 slike varsler, kun 7 ble fulgt opp med stedlig tilsyn. En halvering fra året før der det ble foretatt 14 stedlige tilsyn, sier ombudet.

Les også: Tro mot tissen (Sigrid Bonde Tusvik)

Annonse