Annonse
Venstre og KrF har sagt til Dagsavisen at de ikke engang vil sette seg ved forhandlingsbordet med mindre regjeringen kvitterer ut seirene fra fjorårets budsjettforhandling. Hva som er en omkamp blir det første partiene må bli enige om i dag. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Venstre heller bensin på bålet

STATSBUDSJETTET: Venstre krever 8,9 milliarder i miljøavgifter og mener de har løsningen på skattefloken på borgerlig side. - Dette har ingenting med forhandlingene i Stortinget å gjøre, mener Frp-nestleder Per Sandberg.

Annonse
Innenriks

I dag går startskuddet for budsjettforhandlingene på Stortinget. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har i utgangspunktet én uke på seg for å bli enige, men etter at både Venstre og KrF har lagt fram sine alternative budsjett, tyder mye på at det skal bli lange og intensive dager.

I Venstres alternative budsjett omprioriterer de om lag 28 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens budsjett. Grønne avgifter, mer penger til fattigdomstiltak og en mer sosial innretning på skattekutt er de viktigste prioriteringene for Venstre.

- Jeg har sagt det mange ganger - dette blir tøft, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Dagsavisen har snakket med kilder i alle partier. Flere understreker at de særlig vanskeligste sakene i forhandlingene blir asyl, skattepolitikken og miljø - spesielt miljøavgifter.

Miljø er den viktigste saken for Venstre, men avgiftene er de vanskeligste å svelge for Frp.

 

Les også Arne Strand: Velgerne rømmer fra Frp

 

8,9 mrd. i miljøavgift

I sommer sa Venstre i Dagsavisen at de ville kreve miljøavgifter tilsvarende 7,5 milliarder kroner.

Nå har partiet skjerpet kravet til 8,9 milliarder kroner i miljøavgifter.

Samtidig vil de bruke 3,4 milliarder på grønne skattelettelser.

Partiet vil blant annet heve olje- og autodieselavgiften, øke el-avgiften og øke mineraloljeavgiften. Venstre avlyser også regjeringens kutt i campingvognavgift og avgiftsreduksjon for motorsykler og snøskutere.

På den andre siden vil partiet gi penger til kollektiv, sykkel- og gangveier og jernbane.

Nestleder i Frp, Per Sandberg, forholder seg ikke til Venstres budsjett som annet enn et politisk utspill.

- Dette er et alternativt statsbudsjett. Dette har ingenting med forhandlingene i Stortinget å gjøre. Først i forhandlingsrommet vil KrF og Venstre vise sine krav. Dette er kun en måte å synliggjøre hva de ville gjort om de hadde 50 prosent oppslutning, sier Sandberg.

André Skjelstad (V), som i dag går i forhandlinger med regjeringspartiene, klargjør gjerne:

- Dette er våre krav. Det er ganske innlysende, sier en lattermild Skjelstad.

Han understreker at regjeringen må ta hensyn til samarbeidsavtalen for å beholde sitt flertall.

- Det vet regjeringen minst like godt som oss. Vi forholder oss til de vi møter i forhandlinger, og så registrerer vi bare at Per har behov for å synliggjøre Frps politikk - ganske ofte, sier Skjelstad.

 

Les også: Reverserer blåblå kulturkutt

 

Skattestrid

Men selv med Per Sandberg utenfor forhandlingsrommet vil de fire partiene møte en stor utfordring når det gjelder de store pengene. Striden står om skatt.

Regjeringen foreslår å gi 8,3 milliarder kroner i skattelette hvor 4,1 milliarder kroner på å kutte i formuesskatten. Dette står i sterk kontrast til KrFs alternative budsjett som setter en stor rød strek over alle skatteletter. Venstre på sin side kommer med et skatteforslag de mener kan være nær den endelige løsningen, nemlig å redusere satsen på formuesskatten, men heve innslagspunktet fra 1 million kroner til 2,2 millioner kroner. Venstre mener denne innretningen en bedre sosial profil.

- Vi har gjort jobben. Vi har lagt samarbeidsavtalen til grunn og funnet en løsning vi mener vi kan skape borgerlig flertall for. Tilbakemeldingene på budsjettet og skattekuttene har vært negative. Hadde du lagt ut til folkeavstemning så hadde vi fått mer støtte for vår modell. Den får til skaperkraft i bunn, men unngår de usosiale utslagene i regjeringens forslag, sier Skei Grande som har bitt seg merke i at Frps nestleder har signalisert at formuesskatten kan reforhandles.

- Det vi legger fram er det Frp alltid har sagt. Jeg vet ikke hvorfor de har endret holdning nå, sier hun.

Men bildet er ikke nødvendigvis så enkelt: Selv om Frp-ere ønsker å ha en mer sosial profil på budsjettet, ligger det også et ønske om å gi skatteletter til milliardærer. Etter det Dagsavisen erfarer vil et av argumentene som legges fram på forhandlingsbordet være at skatteletter til milliardærer forhindrer utflagging av arbeidsplasser.

- Hvis man fjerner skattelette på toppen og øker miljøavgiftene - frykter ikke du at det fører til at milliardærene flagger ut?

- Vi håper å bli kvitt formuesskatten fordi vi synes det er urettferdig at norske eiere skal betale en særnorsk skatt som utenlandske eiere slipper unna. Første trinnet må tas i bunn slik at budsjettet blir mer sosialt, sier Skei Grande.

- Du sier eierne skal slippe særnorske skatter, men miljøavgiftene dere vil innføre, er jo også særnorske skatter?

- Nei, hvis landets milliardærer må betale 500 kroner mer i bilavgift så tror ikke jeg de vil flytte på grunn av det, sier Skei Grande.

samfunn@dagsavisen.no

Les også: Frp-ledere uenige med regjeringen

 

Omkamper først på agendaen

Venstre og KrF har sagt til Dagsavisen at de ikke engang vil sette seg ved forhandlingsbordet med mindre regjeringen kvitterer ut seirene fra fjorårets budsjettforhandling. Det handler om kutt i bistand, kutt i pressestøtten, skolepenger for utenlandsstudenter og skatteklasse 2, som sentrum vant i fjor, og hvor regjeringen har lagt inn kutt i år.

Etter det Dagsavisen forstår blir det i dag en diskusjon om hvordan man skal tolke hva som er en omkamp. Her mener regjeringspartiene at dersom Venstre og KrFs seire fra i fjor ikke kan diskuteres igjen i år, må det samme gjelde saker regjeringspartiene vant under fjorårets budsjettforhandling. Et eksempel på en slik sak kan være kvoteflyktninger.

 

Annonse