Politikk

Velgerne er roten til klimakrisen

Flere store naturkatastrofer må til for å berge kloden, mener den verdenskjente svenske forskeren Hans Rosling.

Blitsregnet haglet mot den svenske forskeren Hans Rosling da han ankom hallen på klimakonferansen til miljøstiftelsen Zero på Gardermoen i går. Om det skyldes at han hadde en munter samtale med Petter og Gunhild Stordalen, vites ikke. Ekteparet pekte i hvert fall på Rosling og forsøkte å formidle at «det er han som virkelig er kjendis».

Hvilket han også er. Rosling er blitt en akademisk superstjerne på grunn av sin unike evne til å formidle forskning og statistikk om globale utfordringer innenfor helse, økonomi og miljø.

Timingen er god for et besøk til oljelandet Norge. Nylig kom en alvorlig advarsel fra Det internasjonale energibyrået (IEA): Hvis verden skal nå målet om maks to graders global oppvarming, kan kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser forbrukes de neste 40 årene. Om en uke er det klimatoppmøte i Doha, men forventningene er lave. Som Klassekampen skrev i går, har interne stridigheter gjort at EU har lite å legge på forhandlingsbordet.

Skylder på velgerne

Hans Rosling mener hovedproblemet ikke er statslederne - men velgerne, som ikke vil akseptere at kilden til velstand blir liggende ubrukt.

- Jens Stoltenberg og alle andre statsledere i de rike landene vet hva som må gjøres. Men hvis politikerne gjør det som kreves, og følger IEAs råd, så vinner de ikke flere valg. Det er velgerne som er problemet, sier Rosling til Dagsavisen.

Han sender en utfordring til Stoltenberg.

- Norge burde flytte milliarder av kroner fra landbrukssubsidiene og heller bruke dem til forskning slik at dere blir ledende på nye, klimavennlige energisystemer, sier Rosling.

- Kan man være både en oljenasjon og en klimanasjon?

- Nei, det går ikke. Det går ikke an å være rik og være en klimanasjon. Ingen har lykkes med det. Om man ikke har olje, så kjøper man den.

Mindre velstand

Skal den negative spiralen bli brutt må verdens rikeste belage seg på en velstandsreduksjon, påpeker Rosling. Verdens befolkningsvekst er han ikke så bekymret for.

- Det er mye uvitenhet og følelser rundt befolkningsvekst. Man sier «ååh, huff det blir en befolkningseksplosjon!». Som om gravide kvinner er terrorister med bomber rundt magen. Altså befolkningsveksten i ... når er du født?

- 1978.

- 1978. Da du ble født var det omtrent 4,8 barn per kvinne. Nå er det omtrent 2,5. Og antall barn under 15 år har sluttet å øke. Grunnen til at befolkningen fortsetter å øke i 50 år til er fordi barnegenerasjonen skal få barn og barnebarn. Vi må planlegge for at verden skal ha ti milliarder mennesker. Derfor må den rikeste milliarden, som nå bruker halvparten av alt fossilt brensel, så fort som mulig komme ned på et nivå som alle ti milliarder kan bruke, sier Rosling.

Krevende å nå fram

Igjen påpeker han at det ikke ser ut til å gi noen politisk gevinst - i hvert fall ikke på kort sikt - å gjennomføre store klimatiltak.

- Det er interessant å sammenligne med trafikksikkerhet. Jo rikere et land er, jo flere biler er det og flere kilometer kjører man. Men færre dør. Man vinner valg på trafikksikkerhet fordi mange har en bror, en kollega eller en nabo som er blitt drept i trafikken. Problemet med klimaendringene er at faren ligger 30 til 50 år fram i tid. Og da begynner noen å snakke om isbjørner. Altså, jeg trenger ikke isbjørner, jeg har ikke noe isbjørnbehov. Det er trist om de forsvinner, men det gjør vel ikke så mye, tenker de fleste. Men om verdens elver får nye vannstrømninger og vannstanden øker kommer det til å ødelegge livet til milliarder av mennesker. Det blir økonomisk katastrofe, kriger og et helvete på jord. Det er det jeg er redd for, sier Rosling.

Han synes det er krevende å nå fram med budskapet.

- Da Al Gore sa at orkaner kom til å ramme Manhattan så tunnelene ble fylt med vann, fnøs man av det. Nå har det skjedd. Det ble sagt at polarisen kom til å smelte. Nå har det skjedd. Vi ser at det skjer, men det må antakeligvis flere store naturkatastrofer til for at folk tar det innover seg, og vil gjøre noe med det, sier Rosling idet han kikker på videooverføringen av innlegget til tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, som er hovedtaler på Zero-konferansen.

Tror endring er mulig

- Jeg snakket med en statsminister som sa at «vi vet alle hva vi må gjøre, men ikke hvordan vi skal bli gjenvalgt når vi har gjort det», sier Annan.

- Akkurat, humrer Rosling.

- Velgerne vil ikke ha det. Men det er også medienes og forskere som meg sitt ansvar at dette ikke har nådd fram, legger han til.

Han er likevel fylt av tro og håp.

- Olje og gass blir dyrere. Kull er dyrt å transportere. Det vil gi økonomisk insentiv til å satse på andre energikilder, sier Rosling.

- Så du er optimist?

- Ikke optimist, men possibilist. La oss si du drar fram et verdenskart og setter tommelen på Sahara. Solskinnet som treffer neglen din er nok til å dekke hele verdens energibehov. Fortsatt er det for dyrt, men hvis man får forskningsgjennombrudd og enda større volum på produksjonen kan man gå mer over på solenergi.

Han sier at kriser kan fremme teknologisk utvikling, og viser til den andre verdenskrigen.

- USA og Storbritannia satset på teknologiutvikling og gjorde alt for å vinne krigen, så det kan gå denne gangen også. Klimakrisen er en felles fiende og krever et globalt samarbeid. Det kan være nettopp dette som gjør at verdens land forenes. Om det skjer vet jeg ikke. Men det er mulig, sier Rosling.

sturla.hanssen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen