Innenriks

– Velger pris framfor miljø

Stat og kommuner prioriterer ofte pris foran miljø i sine offentlige innkjøp, fastslår Norsk Industri.

Kontorstoler, lyspærer, madrasser og varme måltider til sykehus og eldrehjem, stål og sement til nye veier, bruer og bygninger.

Hvert år handler kommuner, stat og forsvar for over 460 milliarder til å handle. Med 14 prosent av statsbudsjettet i disponibel innkjøpsmakt, kunne de ha presset markedet i en mer miljøvennlig retning.

Det gjør de i mange tilfeller likevel ikke, mener miljøorganisasjoner og bransjefolk:

– Vi opplever ofte at konkurransen blir avgjort av pris alene, sier Egil Sundet, bransjesjef for møbel i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri.

Det gjør at Norge går glipp av store klimagasskutt, sier Olaf Brastad, industrirådgiver i Bellona.

– Tenk hvor ofte det appelleres til vanlige, norske forbrukere om at det er viktig at vi velger riktige produkter og tar miljøvennlige valg. Som Norges største forbruker, har det offentliges valg enorm betydning.

Regelverket for offentlige anskaffelser er også lagt opp for å kunne ta grønne valg:

– De innkjøpsansvarlige har store muligheter innen dagens regelverk, sier Guro Nereng, prosjektleder for miljøstiftelsen Zeros arbeid innen offentlige anskaffelser.

Hun suppleres av Per Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet:

– Det er nok av gode miljøtilbydere kommuner og stat kunne ha valgt.

Tre store utfordringer

Ifølge miljøorganisasjonene og bransjen er problemet tredelt:

• De innkjøpsansvarlige har ikke alltid nok kunnskap om miljø, eller de har lav juridisk kompetanse. I tillegg har mange av dem en tøff arbeidshverdag der beslutninger må tas raskt.

• Det blir stilt få eller dårlige krav til miljøstandarder i offentlige anbud.

• Veiledningstilbudet som det offentlige kunne henvende seg til, hos Direktoratet for forvaltning og IKT, ble nedlagt i 2014.

Skrekkeksempel fra nord

Statens vegvesens innkjøp av stål til den nye Hålogalandsbroa i Narvik, trekkes fram som et skrekkeksempel. Vegvesenet valgte å kjøpe mer enn halvparten av stålet, 7000 tonn, fra en kinesisk produsent, fremfor den lokale stålprodusenten Celsa i Mo i Rana, som man kun kjøpte 5000 tonn stål fra.

Brastad i Bellona kaller valget paradoksalt, ettersom staten selv påla Celsa å investere 350 millioner kroner i et renseanlegg for å få ned utslipp.

– Celsa er et av verdens reneste jernverk og bygger produksjonen på skrapjern. Her har man bygget et energieffektivt, norsk jernverk og lar det bli utkonkurrert av langt mer grisete, utenlandsk produksjon, sier Brastad.

Ikke tydelige nok anbud

Sundet sier at selv om norske møbelprodusenter kan vise til miljøsertifiseringer, blir de ofte forbigått av konkurrenter som driver mindre miljøvennlig.

Resultatet er blant annet at kontorstolen som har vunnet flest anbud i offentlig sektor, kommer fra Kina og har strøket på europeiske kvalitetskrav-tester, ifølge Sundet.

Han mener offentlige anbud ofte ikke stiller tydelige nok miljøkrav til produsentene:

– Blant annet spesifiserer de ikke tydelig nok hva slags miljødokumentasjon de er ute etter. Det gjør det vanskelig å vurdere etter noe annet enn pris etter anbudsrunden.

Må tas på alvor

– Det offentlige har stor innkjøpsmakt. Det er viktig at stat og kommuner tar samfunnsansvaret sitt på alvor, skriver statssekretær i Næringsdepartementet Lars Jacob Hiim (H) i en e-post til Dagsavisen.

Han sier det kan komme endringer i regelverket.

– Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel i det grønne skiftet. Vi har derfor hatt på høring nye bestemmelser som pålegger offentlige oppdragsgivere å ta blant annet miljø- og klimahensyn i sine anskaffelser. Dette vil om kort tid bli fulgt opp med et lovforslag, sier han. (Vårt Land)

Mer fra Dagsavisen