Annonse
To av forskerne bak rapporten, Eivind Falkum og Bitten Nordrik ved Arbeidsforskningsinstituttet mener tendensen de viser i Medbestemmelsesbarometeret utfordrer den norske arbeidslivsmodellen. – Dette er et resultat av at det skjer endringer på arbeidsplassene som gjør at for eksempel HR-systemene tar over mange av oppgavene fagforeninger har gjort før, sier Falkum til Dagsavisen.

– Varsku om den norske modellen

45 prosent av norske arbeidstakere mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning, viser ny rapport. Det bekymrer flere fagfolk.

Annonse
Innenriks

 

– Dette er et varsko for den norske modellen. Hvis norske arbeidstakere mener vi går i en autoritær retning, kan det innebære at det foregår en eller innstramming i deres innflytelse. I en undersøkelse fra 2009 svarte 89 prosent at de hadde mye og ganske mye innflytelse på egen arbeidssituasjon. I vår undersøkelse er det samme tallet 77 prosent, altså 12 prosent lavere. Det er en betydelig nedgang, sier Eivind Falkum ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

I går la han sammen med kolleger fram Medbestemmelsesbarometeret, en større forskningsrapport som måler hvorvidt norske arbeidstakere opplever om arbeidslivet går i en mer autoritær eller demokratisk retning. Konklusjonen er tydelig:

– 45 prosent mener arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent mener det går i en mer demokratisk retning. 25 prosent mener det er uendret og 20 prosent vet ikke. At så mange som 20 prosent ikke vet betyr at det er noe som pågår som folk ikke klarer å gjøre opp en mening om, sier Falkum til Dagsavisen.

Individuelt arbeidsliv

Det er store forskjeller fra sektor til sektor på hvorvidt arbeidstakerne opplever å ha vesentlig innflytelse på arbeidstid, arbeidstempo og ressursbruk. Aller dårligst ut kommer statlig sektor og privateide utenlandske selskaper.

Best ut kommer kommunal sektor og privateide norske selskaper.

– De som har minst innflytelse er pleie- og omsorgstjenester. Deretter kommer helsetjenester og resten av offentlig tjenesteyting, som barnehage, skole, sosialtjenester, barnevern, forsvar og politi, forteller Falkum.

Denne undersøkelsen er den siste av mange som viser at norske arbeidstakere opplever mindre og mindre innflytelse på arbeidsplassen. Men Falkum er likevel overrasket over at så mange som 45 prosent mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning.

– Dette er et resultat av at det skjer endringer på arbeidsplassene som gjør at for eksempel HR-systemene tar over mange av oppgavene fagforeninger har gjort før. Da får vi en bevegelse fra et kollektivt orientert arbeidsliv til et mer individbasert arbeidsliv. Med individualisering følger det også etter mitt skjønn en konsentrasjon av makt på arbeidsplassene på toppen. Organisasjonene blir spissere og mer hierarkiske, sier forskeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Innflytelse på jobb

Falkum mener deres resultater kan knyttes til at det i stor grad er fagforeningene som har sikret arbeidstakerne innflytelse, men at disse har mistet makt de siste årene.

– Fagforeningsgraden går ned, organisasjonsgraden blant bedrifter går litt ned, arbeidsmiljøutvalgene brukes litt mindre, og tillitsvalgte mener de i mindre grad blir involvert. De formelle bedriftsordningene er fortsatt på plass, men de praktiseres ulikt, sier han, og legger til:

– Vi har vært i selskaper der fagforeninga ikke lenger forhandler lønn med ledelsen, men med HR-avdelinga. De sitter ofte uten et mandat, og da opplever fagforeningene det som meningsløst. Det er et uttrykk for noe av det samme.

Unio-leder Ragnhild Lied, som organiserer blant annet sykepleiere, lærere og barnehagelærere, som kommer dårlig ut i denne undersøkelsen, sier hun ikke er overrasket over resultatet i undersøkelsen.

– Dette er nærmest en villet politikk, med tanke på endringene vi har fått i arbeidsmiljøloven. Det ligger mange forslag i denne retningen i rapporten fra Arbeidstidsutvalget, og vi ser at legestreiken var en reaksjon på mer makt til arbeidsgiver. Så dette er ikke overraskende, men svært uheldig, sier Lied.

Trepartssamarbeidet

Hun mener i likhet med Falkum at tendensen på sikt truer den norske modellen.

– Det handler om en styringsideologi som mange private bedrifter er i ferd med å forlate, men som fortsatt er styrket i offentlig sektor, der man gir mer og mer makt til arbeidsgiver. Vi har hele veien påpekt at for å finne gode løsninger til beste for pasienter, barn, elever og brukere må vi lytte til de ansatte og la dem ha medbestemmelse. Det er nettopp dette trepartssamarbeidet som har gjort at vi har fått en god velferdsstat, sier hun.

Verken Arbeidsgiverforeningen Spekter eller Kommunaldepartementet, som er de to store arbeidsgiverorganisasjonene i statlig sektor, hadde anledning til å kommentere rapporten på kort varsel i går.

Arne Strand: Togstreik og sykehusstreik

Annonse