– USAs klimalederskap er over

I dag avsluttes klimatoppmøtet i Marrakech i Marokko. Målet med årets forhandlinger var å bli enig om regelverket som skal følge Paris-avtalen, men det som har vakt mest oppsikt i Marrakech, er det amerikanske presidentvalget.

At USA nå får en president som vil kansellere Paris-avtalen, oppheve alle amerikanske klimatiltak og stanse all investering i fornybar energi, skaper hodebry for verdens klimaforhandlere og klimaministre.

– Det er nå hevet over enhver tvil at USAs klimalederskap ikke vil bli videreført. Denne klimakonferansen er den siste på en god stund hvor vi ser et dynamisk amerikansk klimalederskap, sier klimaminister Vidar Helgesen (H) til Dagsavisen.

Les også: Oslo har planen den blå regjeringen mangler

Peker på EU

At USA og Kina inngikk en klimaavtale i forkant av Paris-toppmøte ble regnet som en «game changer». I sluttspurten av fjorårets toppmøte, spilte president Barack Obama en sentral rolle i kulissene, og det var en av årsakene til at det ble enighet om Paris-avtalen.

Spørsmålet nå er hvem som skal overta ledertrøya i USAs fravær.

– Amerikanere på ulike nivå har hatt et sterkt lederskap og det betyr mye når man er i de siste hektiske minuttene av en klimaforhandling. Nå peker vi alle på at EU må overta ledertrøya. Det snakkes om Kina også, men spørsmålet er hvem Kina skal snakke med. De nordiske ministeren hadde et møte på onsdag hvor vi diskuterte hvordan vi, de nordiske landene, kan samarbeide bedre inn mot EU, sier Helgesen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Alvor

Selv om mange i Marrakech bekymrer seg for Trump, har ikke det fått påvirke utfallet av årets forhandlinger:

– Det har vært mye prat mellom oss ministre, men det har ikke påvirket selve forhandlingene. De fleste land er nå opptatt av å demonstrere at vi går videre. Vi kan ikke la arbeidet bli bremset av valget i USA. Paris-avtalen er sterkere enn at den rokkes av Trump. Det var ikke tenkbart å gjøre store ting under årets forhandlinger nå når den amerikanske administrasjonen er på veg ut, og det var heller ikke formålet. Regelverket har vært i fokus, og det arbeidet skal ikke sluttføres før i 2018.

Les også: Trump mot klodens klima

– Dersom Trump mener alvor og vil trekke USA ut av Paris-avtalen, kan det gi en dominoeffekt?

– Det vil jeg ikke spekulere i, men det er en sterk dynamikk nasjonalt, regionalt og internasjonalt i klimapolitikken. Alvoret i saken er stor for mange land, sier Helgesen.

Klimaministeren tror også Trumps klima-syn vil møte motbør på hjemmebane:

– Trump sier han vil gjenopplive kullindustrien. Vel, det jobber nå 2,5 millioner mennesker i fornybarnæringen i USA, mens 80.000 jobber i kullindustrien. Det ligger ikke mye fremtid i å satse på å skape jobber i kull. Det er sterke økonomiske krefter som vil jobbe for gode vilkår for fornybar energi. Markedet er en sterk kraft.

Les intervjuet: Klimaoptimismen forsvant

«Like minded group»

Klimatoppmøtet runder av i dag, og en av konklusjonene er at Paris-avtalens regelverk skal være ferdig til toppmøtet i Polen 2018.

I år har partene kommet et stykke på veg med å utarbeide regelverk for finansiering, måling/rapportering, hvordan kompensere for tap/skade, og regler for utslippskutt.

Ifølge den norske delegasjonen har vært mest fremgang i spørsmål om hvordan man skal måle og rapportere hva hvert land bidrar med av klimakutt. Der det har vært vanskeligst å til fremdrift, var i arbeidet med regler for utslippskutt. Et stort tema i alle tidligere klimaforhandlinger, har vært hvordan man deler inn verden og hvem som skal bidra med mest: I Paris ble man enige om at alle land, ikke bare i-land, skal gjennomføre utslippskutt. Under årets forhandlinger har dette blitt utfordret av landene i den såkalte «Like-minded -Group», som består av land som Venezuela, Kina, Saudi-Arabia og India. De vil tilbake til en todeling, hvor det er ulike regler for u-land og i-land.

– På noen områder har det vært grei fremdrift. På andre områder, er det noen som gjør seg gjeldende, sier Helgesen.

Les også: Tårer på klimamøte etter Trump-seieren