Innenriks

– Universitetene er for dårlige

– Norske universiteter holder ikke mål. De er for mette og trygge, sier Simen Vier Simensen, medlem av Produktivitetskommisjonen.

Av Karin Lillian Fladberg og Eira Lie Jor

Han mener dette i realiteten kan true hele den norske velferdsmodellen:

– Norge er helt avhengig av en kraftig omlegging fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi de neste tiårene. Uten universiteter som leverer kunnskap, innovasjon og vitenskapelig kvalitet i samsvar med de høye kravene vi har til velferd og levestandard, er dette ikke mulig, sier Simen Vier Simensen.

Av pallen

Den tidligere McKinsey-sjefen, med erfaring fra ulike roller i en rekke internasjonale selskaper og finansinstitusjoner, viser blant annet til de norske universitetenes svake plassering når lærerstedene rangeres etter hvor ofte de siteres i internasjonale vitenskapelige publikasjoner og da særlig innenfor fagområdene matematikk/IKT, medisin og naturvitenskap.

– Vi har ikke et eneste toppuniversitet i nærheten av seierspallen internasjonalt. I snitt er Norge rangert på 99. plass, sier Simensen.

NTNU i Trondheim står for vår beste plassering med en 25. plass i samfunnsvitenskap. Universitetet i Bergen er nest best på 69. plass i geofag og miljø. I motsetning til Sverige, Nederland og Sveits har vi verken en topplassering eller noen disiplin blant de ti beste.

Simensen mener Norge står ved et veiskille.

– Den globale konkurransen er tøff. Høyt kunnskapsnivå er en avgjørende forutsetning for å lykkes. Norge begynner å få veldig dårlig tid, fastslår han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Konkurranse

Simensen, som er utdannet siviløkonom, mener det er flere ting som må på plass for å heve kvaliteten på norske universiteter:

  • Toppnivå: Forsterke strukturreformen med flere sammenslåinger og etablering av toppuniversiteter. Legge ned forskning som ikke leverer kvalitetsforskning av internasjonalt kaliber.
  • Rangering: Universiteter og fagmiljøer må måles på kvalitet og få penger etter hva de leverer. Kvalitetssikring gjennom vurdering fra andre vitenskapelig ansatte på samme felt (fagfellevurdering).
  • Konkurranse: Tøffere intern og ekstern konkurranse. Offent­lige forskningsmidler må i større grad tildeles på basis av hvor mye private oppdragspenger forsknings- og universitetsmiljøene har fått.
  • Ledelse: Universitetene og finansieringssystemet må ta større ansvar for realfag og teknologifag samt master- og doktorgrader.
  • Selvstyre: Større frihet og selvstendighet for universitetene med handlingsrom til å gjøre prioriterte valg.
  • Studentene: Belønning av rask gjennomføring og kvalitet. Toppstipender for master og doktorgrad i realfag.

Les også: Ulikhetene øker i skolen etter reform

Ikke bærekraftig

Ikke siden finanskrisen i 2008 har veksten i fastlandsøkonomien i Norge vært dårligere. For ti år siden lå verdiskapningen per innbygger målt som produktivitetsvekst, på tre prosent. Etter det har den stupt, og ligger i dag på beskjedne 0,8 prosent årlig.

– Ser vi dette tallet i sammenheng med eldrebølgen, flyktningstrømmen og økte ytelser i helsesektoren framover, beveger vi oss ned mot nullvekst i verdiskapning. Det er ikke bærekraftig og vil ha dramatiske konsekvenser, sier Simen Vier Simensen.

Han peker spesielt på økning i skattetrykket og tallet på offentlig ansatte i kombinasjon med stagnasjon i det private forbruket som et problem.

– Andelen offentlige utgifter i forhold til vår totale økonomi vil øke fra 50 til 75 prosent. Hele vår velferd står på spill hvis vi ikke, som et minimum, klarer å doble dagens produktivitetsvekst, fastslår Simensen.

Skjermet sektor

Fra å flyte på olje og gass, vil utflating av olje- og gassproduksjonen tvinge Norge til å rette blikket mot kunnskap.

– Den ressursbaserte veksten har gitt oss velferd. Men den har også svekket insentiver for kunnskap, innovasjon og viktige prioriteringer. Det er blitt en sovepute som har gjort oss komfortable og ganske bakoverlent, mener Simensen, og fortsetter:

– Vi har svakere forutsetninger for å takle de omstillingskravene vi nå møter, enn vi burde hatt. Dette må adresseres til norske utdanningsinstitusjoner og norsk utdanningspolitikk, sier Simen Vier Simensen i Produktivitetskommisjonen.

Fagtilbud er viktig

Selv om resten av Oslo har tatt vinterferie, har ikke alle studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) tatt fri. Masterstudentene Marlene Rosenberg (26) og Trine Wiig Nikolaysen (25) studerer egentlig internasjonal utvikling på NMBU i Ås, men er i Oslo for å bruke lesesalen på UiO.

De forklarer at hvilke fag universitetet tilbød var viktigere for dem da de valgte hvor de ville studere, enn hvor anerkjent universitetet er i utlandet.

– For meg teller det mer hvilke fag de tilbyr. Det var det som avgjorde, sier Nicolaysen.

Rosenberg er enig, men mener også det er viktig at foreleserne er anerkjent, og kan feltene sine godt.

– Det er viktig at de som foreleser vet hva de snakker om, og at vi som studenter stoler på at det de sier er riktig, sier hun.

– Det viktigste for å heve kvaliteten her i Norge er å rekruttere de flinkeste studentene til å begynne med forskning, legger hun til.

De har begge vurdert å reise ut av Norge for å studere på universiteter i utlandet, men de kom til samme konklusjon:

– Det er altfor dyrt å reise ut. Jeg vurderte å dra, men fant ut at jeg like enkelt fikk jobb av å bli her, som av å dra ut og få et enda høyere studielån.

 – Vi jobber med saken

Rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Gunnar Bovim, påpeker at de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge allerede jobber med flere av utfordringene Produktivitetskommisjonen og Simensen skisserer.

– På NTNU jobber vi konkret med flere av problemstillingene kommisjonen skisserer. Vi jobber mye med å stimulere til å skape verdensledende forskningsmiljøer om dagen. Vi har blant annet et stjerneprogram for unge forskere, hvor unge forskere som har fått ekstra gode eksterne evalueringer får litt bedre vilkår enn de andre. Vi har også et tilsvarende program for å rekruttere utenlandske forskere til oss, sier Bovim, som legger til at han skulle ønske de hadde kommet lenger med dette arbeidet.

Viktig med bredde

Til forslaget om økt konkurranse om både interne og eksterne forskningsmidler, mener Bovim at de er åpne for konkurranse, men har en innvending:

– Vi har dyktige spissmiljøer, men en del av samfunnsoppdraget er også å ivareta bredden og breddemiljøer, som lærere og sykepleiere, som ikke nødvendigvis trenger å være verdensledende på forskning, sier Bovim.

Ikke bekymret

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, sier han langt på vei er enig i Simensens «diagnose» for høyere utdanning i Norge. Han er opptatt av å understreke at det er store forskjeller mellom institusjonene, men at flere norske universiteter, som UiO og NTNU, hevder seg internasjonalt i dag.

– Jeg ser ingen grunn til å være veldig bekymret for norsk toppforskning, men vi streber alltid etter å bli enda bedre og hevde oss enda sterkere internasjonalt, sier Ottersen.

Han peker på at UiO i 2015 havner øverst av de norske universitetene på universitetsrangeringen Shanghai-rankingen, på en 58. plass i verden og på topp 20 av universitetene i Europa.

Les også: Forskjellen mellom fattig og rik øker

Mer fra Dagsavisen