Unio vil ha varslerombud

Unio vil ha et kunnskapssenter og et varslerombud som varslere kan klage til og som kan gripe inn i konflikter på arbeidsplasser.

Utspillet kommer etter at Dagsavisen i går omtalte en helt fersk Fafo-rapport som tyder på at varslere har fått verre kår. Rapporten viser at både andelen varslere som mener det hjalp å varsle, har sunket og at en høyere andel enn før sier de er blitt møtt med sanksjoner.

– Vi må snu de negative trendene som Fafo-rapporten viser, sier nestleder Kjetil Rekdal i Unio.

Les også: – Verre for varslere

Ekstra utsatt

– Unio vil sikre at de som varsler, ikke utsettes for sanksjoner. Vi mener vi må øke kunnskapen rundt varslingsregelverket gjennom en nasjonal varslingsguide som blant annet sier hvordan man skal varsle og håndtere et varsel og som forklarer at det er forbud mot gjengjeldelse, sier Rekdal.

Han peker på at situasjonen den ansatte som varsler blir satt i, er helt spesiell.

– Når en ansatt etter nøye og grundig vurdering går til det skritt å levere et varsel, innebærer det at man blir ekstra utsatt og følsom for tilbakmelding fra både arbeidsgiver og kolleger. Erfaringene våre viser at dette skjer uansett hvor psykisk sterk og bevisst du er. Du har en forventning om å bli hørt når du varsler. Men hvis arbeidsgiver er usikker på hvordan man skal ivareta varsleren, kan frykten for å gjøre feil føre til at arbeidsgiver trekker seg tilbake, og det kan oppleves som en sanksjon, sier Rekdal.

Et ombud vil lettere kunne se helheten i en sak, mener han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Monika-saken

Rekdal tror det at det har vært flere saker der varslere har opplevd sanksjoner, kan bidra til at færre tar sjansen på å varsle.

– Det har vært noen saker som har avdekket feil og mangler i systemet, og det frister ikke folk å utsette seg for den faren de ser at ligger der. Det kan kanskje være med på å gi den utviklingen vi ser i dag.

Han peker på at Politiets Fellesforbund, som er et forbund under Unio, etter Monika-saken gikk ut og anbefalte medlemmene sine ikke å varsle fordi konsekvensene av det kan bli store.

Politimannen Robin Schaefer begynte på egen hånd å grave i Monika-saken fordi han mente den var mangelfullt etterforsket. Vinteren 2014 prøvde han flere ganger å få ledelsen ved politihuset i Bergen med seg på at saken burde tas opp på nytt.

– Det er klart at det ikke frister å varsle etter den saken, selv om vi selvfølgelig ønsker at negative hendelser avdekkes, sier Rekdal.