Annonse
SJEKKER PENSJON: Ulrik Kollerud (26) sjekker sin pensjon på Nav sine hjemme sider for første gang. – En av mine tidligere arbeidsgivere ga meg elendig tjenestepensjon, as, sier Kollerud. Han har jobbet i privat sektor i over sju år.

Unge får pensjonssjokk

20-åringer må jobbe nesten fem og et halvt år lenger enn dagens pensjonister for å få like mye utbetalt i pensjon.

Annonse
Innenriks

 

Seksjonssjef Ole Christian Lien i Navs kunnskapsavdeling forklarer at dagens unge må jobbe mer fordi det er forventet at de lever lenger.

– Unge i dag vil få dårligere pensjon enn dagens gamle hvis de ikke er villige til å jobbe lenger og fortsetter å ta ut alderspensjon i det de fyller 67 år.

Ifølge Nav sine egne beregninger må en 20-åring, født i 1997, jobbe rundt fem og et halvt år ekstra for å få like god pensjon som de som ble pensjonister i 2011.

– Ikke bra

Charlotte Kirkevold (26) synes det er urimelig at dagens unge må jobbe lenger bare fordi forventet levealder er høyere.

– Jeg synes ikke dagens pensjonssystem er bra i det hele tatt. Bare fordi man lever til man er 90 år, betyr ikke det at det ikke er slitsomt å jobbe når man er 70 år, sier hun.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad støtter reformen og sier følgende:

– Jeg støtter reformen, men den har gjort det nødvendig å forbedre andre sider ved pensjonssystemet slik at vi ikke skaper en ny gruppe fattige tidligpensjonister.

Han mener at ikke alle kan jobbe lenger bare fordi det er forventet høy levealder.

– Det kan være på grunn av sykdom, utmattelse, tap av jobb i høy alder eller andre ulike årsaker til at folk ikke kan jobbe lenger. Disse taper på reformen fra 2011, sier sjeføkonomen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spare til pensjon selv

Bjørnstad sier videre at dagens unge ikke bare må jobbe lenger, men at de i tillegg må spare mer til egen pensjon.

– Etter pensjonsreformen er litt mer av ansvaret for å sikre en god inntekt overlatt til oss selv, sier han.

Charlotte Kirkevold og Ulrik Kollerud (26) snakker lite om pensjon i hverdagen. De påstår selv at de vet lite om det, og ingen av dem sparer heller noe særlig til tida etter arbeidslivet.

– Jeg har aldri tenkt på å spare pensjon. Det er vanskelig nok å spare til bolig, sier Kirkevold.

– Man tenker gjerne kortsiktig når man er ung. Det virker så langt fram i tid at jeg tenker at det går greit når man først skaffer seg jobb, sier hun.

Kirkevold har tidligere studert samfunnsøkonomi ved Universitet i Bergen, og sier at hun heller ikke lærte om pensjon under studiet.

– Jeg tror mangel på pensjonsbevissthet skyldes lite informasjon, sier hun.

Store forskjeller

Forskningsleder Jon Hippe i Fafo sier at summen dagens unge får i pensjon, kommer helt an på hvor de jobber. Med dagens ordninger er det opp til enhver arbeidsgiver i privat sektor om de ønsker å tilby sine ansatte avtalefestet pensjon (AFP) eller en god tjenestepensjon.

– I offentlig sektor har alle AFP forankret i tariffavtaler, og ikke minst en god tjenestepensjon, sier forskningslederen.

Ulrik Kollerud har jobbet fast i private sektor i over sju år, deriblant to år som fulltidsansatt. Da han sjekket sin tjenestepensjon for første gang, ble han svært skuffet over hvor lite enkelte av hans tidligere arbeidsgivere har gitt ham.

– Jeg synes jeg har skuffende lite oppspart i pensjon med tanke på at jeg har jobbet så lenge. Det bekymrer meg, sier han.

Jon Hippe sier derimot at en 26-åring som har jobbet siden han var 19 år, ikke har noe å bekymre seg for hvis han fortsetter å jobbe. Men det er ikke uvanlig at folk som jobber i den private servicenæringen ofte får dårligere tjenestepensjon og ingen AFP, forteller forskningslederen.

Ifølge Hippe ligger en god tjenestepensjon på mellom fem til sju prosent av lønnen, mens en dårlig ligger på det laveste som arbeidsgiveren kan gi, altså to prosent.

– Pensjonsulikheter

Diskusjonen om pensjonsreformen startet allerede i 2009. Nå har regjeringen tatt ordentlig fatt i problemene. Hippe sier at det blant annet er store hull i AFP-ordningen i dag, og mener at en god AFP kan utgjøre en stor forskjell, både for dagens og fremtidige pensjonister.

– Partene i arbeidslivet må i samarbeid med regjeringen utvide AFP-dekningen og forbedre tjenestepensjonen. At flere blir dekket av AFP, kan redusere fremtidig store pensjonsulikheter, sier Hippe.

– Spar når du er 40

Ole Christian Lien i Nav sier at valg man tar som ung vil ha betydning for pensjonen i større grad enn tidligere.

– Dersom du tar et friår fra studiene for å reise, vil det gi deg litt lavere alderspensjon den dagen du pensjonerer deg. Det betyr ikke at du ikke skal gjøre det, men du bør sette deg inn i konsekvensene og kanskje kompensere ved å spare litt ekstra.

BI-professor i samfunnsøkonomi, Erling Steigum, mener derimot at unge ikke bør begynne å stresse med pensjon i så ung alder. Han mener at de har mye annet å tenke på først.

– Unge må planlegge utdanning og etablering, barn og familie. Det er neppe lurt å spare til pensjon før man har begrunnede forventninger om karriere og lønnsutsikter. Når man har passert 40 år, kan det være lurt å sette seg mer inn i pensjonsspørsmål, sier Steigum.

 

Unge stemmer

* Nordmenn i 20-årene er blant dem med lavest valgdeltakelse.

* I denne serien vil Dagsavisen snakke med de unge om samfunnsutfordringene som berører dem.

Annonse