Annonse
TAUS: Statsminister Erna Solberg har ikke svart organisasjonene som krever at bruken av midlertidig opphold må stoppes. – Hvis man vil myke opp dagens praksis, må det tas opp med politiske myndigheter, sier UDI-direktør Frode Forfang. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Unge asylsøkere går til grunne

Dyp fortvilelse, selvskading og forsvinninger. Redd Barna og Vergeforeningen har aldri vært mer bekymret for de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på norske mottak.

Annonse
Innenriks

 

– Vi orker snart ikke mer, sier Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen.

Hun tegner et bekmørkt bilde av situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på norske mottak. Hver eneste dag får hun bekymringsmeldinger fra verger rundt om i landet som ikke vet hva de skal gjøre.

– Vergene er i ferd med å knekke sammen. Situasjonen er helt fortvilet. Det virker som om myndighetene synes det er helt greit at barna bare forsvinner. Vi hadde aldri godtatt at norske barn ble behandlet sånn. Jeg kan nesten ikke tro at vi lar det skje, sier Johannessen.

Les også: Stadig flere barn flykter alene over Middelhavet

Afghanske gutter

Afghanske gutter utgjør den store majoriteten av mindreårige som fikk avslag eller midlertidig opphold i fjor.

– De har ikke lenger noen mulighet til å få varig beskyttelse i Norge. Det gis enten avslag eller tidsbegrenset oppholdstillatelse. Det betyr at de blir deportert til Kabul etter at de har fylt 18 år, sier Johannessen.

I 2016 fikk 316 enslige mindreårige midlertidig oppholdstillatelse. Året før var tallet 15. Det ble behandlet flere asylsøknader i fjor, men økningen veier ikke opp for den kraftige veksten i bruk av midlertidighet.

– De vet at de ikke får bli, og føler at de ikke har noe mer å leve for. Skuffelsen og redselen som disse guttene opplever er enorm. De aller fleste av de mindreårige har et reelt beskyttelsesbehov og har flyktet for sitt liv.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Et helvete

I fjor forsvant 182 ungdommer fra norske mottak. Flest forsvinninger skjedde rett før jul etter at politiet gjennomførte en storaksjon mot unge afghanere midt på natta.

Vergeforeningen har kontakt med mange av guttene som forsvinner. De får rapporter fra mindreårige som bor på gata i storbyer i Europa.

En av grunnene til at færre afghanske mindreårige får permanent opphold, skyldes at UDI gjorde en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan i fjor. Ingen provinser blir sett på som så utrygge at afghanske asylsøkere ikke kan sendes tilbake. Johannessen beskriver vurderingen som «famøs» og viser til alle de dystre rapportene som kommer fra det krigsherjede landet.

I tillegg vedtok Stortinget i fjor å fjerne kravet om «rimelighetsvurdering» for internflukt – som betyr at afghanere som kommer fra utrygge områder kan sendes tilbake til en annen provins uten at det blir vurdert om dette er rimelig eller ikke.

Det har også kommet hard kritikk mot alderstesten som de mindreårige må igjennom. Mange får oppjustert alderen de har oppgitt. Selve testen er svært omstridt. Legeforeningen fraråder norske leger å foreta en slik aldersundersøkelse fordi den er så usikker.

– Livet til disse guttene er blitt et sant helvete som følge av regjeringens politikk, sier Johannessen.

Les også: 700.000 kr til unge asylsøkere

Mot Stortingets ønske

Redd Barna har også engasjert seg sterkt i saken.

– Vi har aldri vært så bekymret for barn som har flyktet alene til Norge som vi er i dag, og vi ser at det har vært en tydelig forverring de siste månedene. Fra våre frivillige får vi høre om enslige mindreårige som sier de ikke orker å leve. Flere forsvinner fra mottakene. Vi mener den økte bruken av midlertidig opphold er en viktig grunn til at dette skjer, sier Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna.

Redd Barna mener praksisen er i strid med folkeretten.

– Det er uforståelig at vi fortsetter en praksis som beviselig er skadelig for barna. Denne praksisen går også mot Stortingets ønsker. Et flertall stemte mot å øke bruken av midlertidig opphold, etter sterk motstand i høringsrundene. Begrunnelsen var at det påvirker barna negativt og at det ikke er bevist at en slik praksis hindrer at flere barn legger ut på flukt.

Redd Barna har sendt brev til statsministeren sammen med 26 andre organisasjoner.

– Man kan ikke bruke barn som kommer hit som et middel til å sende et signal til andre barn når vi vet at praksisen er så skadelig. Det er et helt klart brudd på barns rettigheter.

Les også: Slik øker antallet mindreårige asylsøkere fra Aghanistan

Kan ikke returneres

I fjor fikk 111 enslige mindreårige afghanere avslag på sine asylsøknader. De tre foregående årene fikk totalt 11 avslag. Mona Reigstad Dabour, rådgiver i NOAS, forteller at de som får avslag ikke kan tvangsreturneres.

– Enslige mindreårige kan ikke tvangsreturneres uten at det tilrettelegges for gjenforening med omsorgspersoner. Tidligere hadde enslige mindreårige afghanere mulighet til å returnere frivillig gjennom returprogrammet til IOM, men dette programmet ble stoppet i fjor. Det er svært uheldig at det gis avslag til så mange mindreårige, uten at norske myndigheter arbeider aktivt med oppsporing av omsorgspersoner og gjenforening, sier Dabour.

Hun mener det er uheldig for samfunnet som helhet at man får en så stor gruppe med ungdommer uten lovlig opphold i landet.

– Det er mange enslige mindreårig som forsvinner, og vi vet at disse barna og ungdommene er i en sårbar situasjon. De risikerer å bli utsatt for menneskehandel og andre former for utnytting, sier Dabour.

UDI-direktør Frode Forfang mener det er god grunn til å være bekymret for situasjonen til unge afghanerne.

– Vi vet det er stor frustrasjon blant afghanerne, og vi kommer til å følge situasjonen på mottakene nøye.

Les også: UDI ber Listhaug revurdere behandlingen av enslige asylbarn

Annonse