Uklart om satellitter kommer tidsnok

– Det er ingenting som tilsier at ikke radarsystemene kan driftes fram til 2025 eller lenger. Den tekniske standarden er meget god på samtlige radarstasjoner, sier en kilde i Forsvaret til Dagsavisen.

Kilden reagerer kraftig på at Forsvarsdepartementet hevder at det er «krevende å fremskaffe reservedeler» og at forventet levealder er «cirka 2020».

– Det er rett og slett ikke sant, sier kilden som ønsker å være anonym.

Les også: Skroter viktig overvåkingssystem

Flere funksjoner

Mandag skrev Dagsavisen om skrotingen av kystradarkjeden i Nord-Norge. Radarkjeden strekker seg fra Træna i sør til Varanger i nord. Bjørn Arne Pedersen, tillitsvalgt i Norges Offisersforbund, fortalte at ingen under det øverste nivået i Forsvaret skjønner hvorfor forsvarsledelsen har slikt hastverk med å legge ned radarstasjonene. Han understreket at nedleggelsen også får store konsekvenser for sivilsamfunnet, og viste til at blant annet Kystverket er avhengig av Forsvarets radarsystem. Han gjorde det klart at den aktive overvåkingen av kysten vil bli «dramatisk redusert» når systemet forsvinner.

En rekke kilder med inngående kunnskap om overvåkingen av kysten, bekrefter overfor Dagsavisen at kystradarkjeden har en viktig funksjon i dag. Samtlige kilder stiller seg uforstående til at forsvarsledelsen vil legge ned radarkjeden før det er på plass en erstatning.

Radarkjeden overvåker ikke bare fartøybevegelser langs kysten. Hovedgrunnen til at NATO finansierte oppgraderingen av kystradarstasjonene i Nord-Norge for flere hundre millioner kroner på midten av 1990-tallet, handlet om at forsvarsalliansen ville sikre bedre overvåking av luftrommet under 10.000 fot. Radarene skulle være «gap fillers» for luftvarslingstjenesten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil ha svar

Da Forsvarssjefens fagmilitære foreslo å legge ned kystradarkjeden ble det skrevet at Kystradar Nord skulle «kompenseres over tid med bemannede og ubemannede overvåkings- og rekognoseringskapasiteter, inkludert NH90». NH90 er et militært helikopter. I langtidsplanen for Forsvaret sto det ingenting om helikoptre og droner. I stedet ble det lagt vekt på at regjeringen vil «utvide kapasiteten til rombasert overvåking» i form av satellitter.

– Vi er ikke redd for ny teknologi, men det er ingen som kan forklare oss hva som egentlig er alternativet. Vi får bare presentert det ene luftige forslaget etter det andre. Er det ikke bedre at vi lar radarene gå til man har en troverdig erstatning på plass? spør Bjørn Arne Pedersen i Norges Offisersforbund.

Les også: Avtale om Forsvarets langtidsplan

Kan ikke gå i detalj

Dagsavisen har gått flere runder med Forsvarsdepartementet for å få klarhet i hvordan kystovervåkingen egentlig skal foregå når radarkjeden legges ned. Departementet har fått spørsmål om det finnes en konkret framdriftsplan og om det er gjort overslag på hva det vil koste å gå over til satellitter. Noe klart svar har vi ikke fått. Ann Kristin Salbuvik, pressevakt i Forsvarsdepartementet, skriver at de ikke kan «gå i detalj på hvilke sensorer som integreres og planlegges integrert i den militære overvåkingen av kysten og havområdene».

– Vi står i et teknologisk og konseptuelt skifte hva gjelder overvåking og etterretning. Det er et sett av nye kapasiteter som i sum skal gi Forsvaret den situasjonsforståelsen vi trenger i våre nærområder. Evnen til situasjonsforståelse er et prioritert område i den videre utviklingen av Forsvaret.

Hun skriver videre at kystradarkjeden går mot slutten av sin levetid.

– Poenget er ikke hvor lenge radarene kan holdes i live, utfasing av kystradarene rundt 2020 må ses i sammenheng med de øvrige kapasitetene som kommer på plass i det samme tidsrommet.

Dagsavisen fulgte opp med følgende spørsmål:

– Hva slags kapasiteter er det snakk om? Vil «kapasitetene» dekke hele kysten fra Træna i sør til Varanger i nord? Det blir også noe uklart når dere skriver «i det samme tidsrommet». Betyr det at «kapasitetene» skal være på plass i 2020?

Departementet svarte ikke på spørsmålene, men viste i stedet til et tidligere svar, der det blant annet står skrevet: «Nå skal vi utnytte de gamle radarene i nord noen år til mens vi målbevisst fortsetter å styrke vår evne til overvåking av kysten og havområdene med andre midler. Det er satt av store ressurser til dette i årene som kommer.»

Les også: – Driver et rent spill for galleriet

Radarkjeder i NATO

Dagsavisen har også spurt om hvorfor det haster slik med å legge ned en overvåkingskapasitet som Kystradar Nord samtidig som en rekke NATO-land etablerer nye radarkjeder for overvåking av kystnære farvann.

På dette spørsmålet svarer departementet:

– Det er riktig at det bygges ut radarovervåking av kystområder i flere land. Det gjelder også i Norge, men da ikke i regi av Forsvaret. For sivil bruk er dette fortsatt gode virkemidler, men for Forsvaret er det for sårbart til at vi vil basere oss på dette i krise og krig.

Salbuvik skriver at det blir feil «å fokusere ensidig på utfasing av et gammelt system».

– Det er forståelig at de som berøres av nedleggelsen eller har erfaringer fra tidligere tjeneste har et annet syn.

Debatt: «Norsk forsvarspolitikk er i ferd med å bli en skandale»

Kystradar Nord

* Da Stortinget behandlet langtidsplanen for Forsvaret før jul, ble det vedtatt at Kystradar Nord skal avvikles rundt 2020.

* Forsvarets kystradartjeneste har eksistert i over 50 år. Radarkjeden består i dag av åtte stasjoner i Nord-Norge – fra Træna i sør til Varanger i nord.

* Kystradar Nord ble modernisert på midten av 1990-tallet som del av et NATO-prosjekt.

* Radarkjeden driftes i dag av Cyberforsvaret. Hver stasjon er normalt bemannet med tre befal.

* Kystradar Nord er det eneste overvåkingssystemet som kontinuerlig oppdaterer det som skjer langs kysten i Nord-Norge 24 timer i døgnet.

* I langtidsplanen for Forsvaret står det at regjeringen blant annet vil satse på «rombasert overvåking» for å kompensere for bortfallet av kystradarkjeden.