– UD mest forberedt på Hillary

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Mange politikere og diplomater fikk et aldri så lite sjokk da valgresultatet 8. november tikket inn. Mange har stilt spørsmål om hvor godt forberedt den norske utenrikstjenesten faktisk var på at det skulle bli Donald Trump som i går ble tatt i ed som USAs 45. president i går.

– Jeg tror ikke jeg røper store hemmeligheter om jeg sier at UD og ambassaden var mest forberedt på at det var Hillary Clinton som skulle vinne. Slik var det for de fleste i Washington, sier Berit Enge, Washington-korrespondent for High North News. Hun har for tida permisjon fra Utenriksdepartementet hvor hun har vært ministerråd ved den norske ambassaden i Washington og Norges FN-delegasjon i New York.

– Det er ikke så overraskende at man forberedte seg på det heller, for alle piler pekte i den retning. Norge har hatt et godt samarbeid med Bill, Hillary og Clinton-foundation, det ville vært enklere for Norge om det var Hillary som vant, sier Enge til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Blir lagt merke til

«Vi har ingen tradisjon i Norge for å gå inn i andre lands valgprosesser, men situasjonen knyttet til noen av utspillene til Trump er såpass ekstraordinære, at jeg har valgt å ta til motmæle, blant annet til utspillet som setter spørsmålstegn ved den kollektive solidariteten i NATO som har vært basis for hele den sikkerhetspolitiske orden som har vært bygget siden annen verdenskrig», sa utenriksminister Børge Brende (H) til NRKs politisk kvarter i august i fjor. Han var ikke alene. Statsminister Erna Solberg (H) har uttalt at hun var bekymret for Trumps holdninger. Jonas Gahr Støre (Ap) sa at det var dypt urovekkende om Trump ble valgt.

Hvem som sa hva om Trump før valget kan fort ha blitt lagt merke til av den nye administrasjonen.

– Det vil nok være en utfordring at det fra norsk side ble sagt så mange negative uttalelser om Trump i valgkampen. Men det er jo ikke Norge alene om, sier Enge.

Les også: Bill Clintons taleskriver om Trumps tale

Møtt kretsen rundt Trump

Brende sier i dag at han jobber for å bevare båndet mellom Norge og USA, og understreker at USA er Norges viktigste allierte.

– Jeg besøkte USA kort tid etter valget, hvor jeg møtte representanter for Trumps overgangsteam og den nye administrasjonen. Også før valget møtte jeg personer i kretsen rundt Trump. Dessuten har ambassaden i Washington over tid opparbeidet seg et bredt nettverk og jobber systematisk med å etablere kontakter med Trump-administrasjonen. Vi har allerede i møtene vi har hatt med Trumps team vært tydelige på hva som er norske interesser, blant annet samarbeidet i NATO. Nå må den nye administrasjonen få tid til å utforme sin politikk. Vi ønsker å legge til rette for fortsatt samarbeid og bidra til at det langvarige og sterke båndet mellom våre to land videreføres, sier Brende til Dagsavisen.

Mindre viktig Arktisk Råd

Enkelte har sett Trumps uttalelser om NATO som en risikofaktor for samarbeidet med NATO-partnerne i Arktis. Ifølge Enge frykter flere også at det vitenskapelige samarbeidet i Arktis vil settes tilbake nå som klimaskeptiske Trump har makten. For Norge er samarbeidet i Arktis og nordområdene av stor betydning.

– Så langt vet vi veldig lite. Trump har ikke sagt noe spesielt om nordområdene, sier Enge.

For Norge har Arktisk Råd vært et viktig stormaktsfora hvor vi har en plass ved bordet. Som utenriksminister løftet Hillary Clinton samarbeidet i Arktis til nye politiske høyder, men når USA til våren avslutter sitt formannskap i rådet er det knyttet stor spenning til om Trump-administrasjonen vil opprettholde interessen.

– Det er vanskelig å spekulere hva det blir, vi må håpe at de opprettholder interessen, men min gjetning vil være at Arktis og Arktisk Råd ikke blir prioritert som de siste årene, sier Enge.

Om Trump-administrasjonen ikke bryr seg om rådet slik at det mister oppmerksomhet, vil det være negativt for Norges del.

– For Norge er Arktisk Råd det viktigste forum for samarbeid i Arktis. Det er stedet hvor Norge kan ta opp viktige saker og koordinere politikk med de andre sju medlemslandene. Det har vært et vellykket forum, og samarbeidet har bestått selv om det har vært problemer med Russland i andre deler av politikken. Det er en prestasjon, sier Enge.

Et annet scenario er at Trump-administrasjonen velger å flytte spørsmålet om Arktis over i andre fora, som Islands-ledede Arctic Circle. Heller ikke det er positivt for Norge. Dette er et større forum hvor man inviterer en større krets enn i Arktisk Råd.

– For Norge blir det et vanskeligere arbeid, fordi vi vil ha mindre betydning, sier Enge.