Innenriks

Tusenvis ber om avdragsstopp

Over 9.000 rogalendinger har i løpet av det siste året søkt om å slippe å betale avdrag på lånet sitt.

Bilde 1 av 2

Av Sofie Prestegård og Kjersti Riiber

4,9 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland står uten jobb. Det mørke skylaget som har ligget over oljeregionen, ser ikke ut til å lette på en stund.

Regiondirektør Gaute Thise Jacobsen i SpareBank1 SR-Bank har en klar oppfordring til kunder som merker at de sliter med å få endene til å møtes:

– Søk hjelp før det er for sent. Vær ærlig overfor venner – det er helt greit å ikke være med på alt, sier Thise Jacobsen.

Som Sør- og Vestlandets ledende finanshus har banken opplevd å gå fra enormt høy pågang fra investeringslystne kunder, til en annen form for travel hverdag.

– Nå er det andre typer samtaler. Folk har gjerne hatt svært god lønn og lagt seg til et høyt forbruk. Så mister de jobben, og trenger hjelp til å styre forbruket. Hva er helt nødvendig? Hva er kjekt? Hva er rett og slett ødeleggende? Slike samtaler kan være tøffe, sier regiondirektøren.

Les også: Jakter innspill til ny industri

Avdragsfritt

Det flest tyr til når økonomien blir trangere, er avdragsfrihet på lån. Over 9.000 rogalendinger har søkt om midlertidig fritak fra å betale avdrag på boliglånet sitt, viser tall fra SpareBank 1 SR-Bank.

– En oppsummering av hver måned fra februar 2015 til februar 2016 viser at totalt 9.117 kunder har fått innvilget en periode med avdragsfrihet i løpet av de siste 12 månedene, sier kommunikasjonsdirektør i SpareBank 1 SR-Bank, Thor Christian Haugland.

Men mange av disse kommer raskt inn i en situasjon der det er mulig å betale avdrag igjen.

Tallene fra januar i år viser at 4.700 av de 64.000 boliglånskundene hadde en eller annen form for avdragsfrihet. Samme måned i fjor var tallet 3.900. De ferskeste tallene viser den samme tendensen.

– I februar fikk 1.000 kunder innvilget avdragsfrihet eller terminoverhopp, sier Haugland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ledighet og boligkollaps

Han peker på to årsaker til at dette nå skjer.

– En litt større andel rogalendinger mister jobben eller blir permittert. Det andre som slår inn er at det tar lengre tid å selge bolig. Det vil si at flere sitter i en mellomfinansieringsperiode der de har to eller flere lån. For å få endene til å møtes er avdragsfrihet et virkemiddel, sier Haugland.

I SR-Bank er det mulig å søke om avdragsfrihet på nett, men de to siste månedene har flere søkt fysisk i banken.

– Det er litt flere som trenger avdragsfrihet utover tre måneder, og det nok er flere som trenger en litt bredere oppfølging og rådgivning, fordi det kan ta litt lengre tid å komme over i en ny forutsigbar økonomisk situasjon, sier Haugland.

Les også: – Ledighet kunne vært unngått

Forsikret mot ledighet

Lenger nord merker Leif Joar Halmvik i SpareBank 1 Nordvest i Møre og Romsdal også en markant oppgang i kunder som søker om avdragsutsettelse.

– Vi anslår en økning på 40 prosent det siste året. Det er likevel fortsatt et relativt lite antall som søker, sier Halmvik.

I tillegg har både Sparebank Nordvest og SR-Bank sett at salget av arbeidsledighetsforsikring har eksplodert. Forsikringen kan dekke en utbetaling på opptil 13.000 kroner i måneden, avhengig av hvor stor lønn du hadde før du ble arbeidsledig.

– 40 prosent av personforsikringssalget i år er arbeidsledighetsforsikring. Dette selges det mer av i våre to banker enn i noen av de andre Sparebank1-bankene. Det er nok fordi flere opplever at jobbene er usikre på Vestlandet, sier Halmvik.

Les også: Snart flest ledige siden 72

Prioriterer bolig

I Bergen er trenden en annen sier informasjonssjef i Sparebanken Vest Lars Ove Breivik.

– Mot alle odds er trenden hos oss at antallet som ber om avdragsfrihet er nedadgående. Det er rundt 1.000 færre kunder med avdragsfrihet ved utgangen av februar 2016 enn ved inngangen til 2015, sier Breivik.

Her er det verdt å vite at Finanstilsynet sendte bankene strengere retningslinjer for å innfri avdragsfrihet i 2014. Det kan slå ut på tallene.

Breivik mener trenden viser at det å prioritere bolig sitter i ryggmargen vår.

– Mislighold er også stabilt, det går ned, sier han.

Også hos SpareBank1 SR-Bank viser det store bildet at flere betaler raskere ned på lånet.

– I 2015 var det en markant økning i antall lånekunder som økte terminbeløpet på lånet. En så stor vilje til å betale raskere ned har vi ikke sett tidligere, sier Haugland og legger til:

– Bildet vi ser viser at rogalendingene er veldig bevisst sin egen økonomiske situasjon, og gjør nødvendige tiltak for å tilpasse seg.

Mer fra Dagsavisen