Innenriks

Trosstrid i Sp-toppen

At Senterpartiet gikk inn for nikabforbud, statsborgerkrav for trosstøtte og returavtale for å gi bistand, vakte oppsikt. Før landsmøtet forsøker partiet å parkere de mest kontroversielle sakene.

Bilde 1 av 2

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

Senterpartiets 1. nestleder Ola Borten Moe har tapt flere slag før Senterpartiet åpner dørene til sitt landsmøte i Trondheim i dag. Senterpartiets sentralstyre avviser nemlig flere av de kontroversielle sakene Borten Moe og et flertall i Sps programkomité har gått inn for, som medlemsstøtte til norske borgere i trossamfunn og nikabforbud.

– Det var noen dissenser som skapte mer debatt enn andre, forteller 2. nestleder, Anne Beathe Tvinnereim, til Dagsavisen.

I Senterpartiet er det sånn at programkomiteen foreslår et programutkast som sendes ut på høring i partiet. Fylkeslag kan spille inn sine endringsforslag til sentralstyret i partiet, som til slutt innstiller til landsmøtet hvilke forslag som bør avvises eller vedtas. Sentralstyret har gått inn for å sløyfe de mest omdiskuterte sakene.

Borten Moe selv mener det kan ha vært uenighet i sentralstyret som ikke kommer til overflaten, og sier at han ikke har gitt opp å vinne fram i enkelte av sakene.

– Det er ikke sikkert det er et omforent sentralstyre, men det vises ikke fram. Her er det som flertallet mener som blir innstillingen, sier Borten Moe.

Les også: Borten Moe vil forby nikab i offentlige bygg

Trossamfunn

En av sakene hvor Borten Moe fortsatt vil forsøke å få med seg et flertall, er i spørsmålet om medlemsstøtte kun for norske statsborgere i trossamfunn.

Flertallet i programkomiteen var for, mens mindretallet, som ville stryke forslaget, har fått gehør hos sentralstyret, som har vedtatt at forslaget sløyfes.

– Her kommer jeg til å opprettholde det som er flertallsinnstillingen fra programkomiteen, sier Moe.

– Hvorfor er det viktig for deg?

– Det å få statsborgerskap i Norge skal bety noe. Norsk statsborgerskap er også grunnlaget for partistøtten, som også er grunnleggende for demokratiet vårt.

Moe mener også medlemsjuks-skandalen i den katolske kirke viser at det trengs flere kontrollmekanismer, og at denne avgrensingen for trosstøtte kan bidra til det.

– Likebehandlingsargumentet mener jeg er trukket litt for langt. Mye av de pengene som går til kirka for å for eksempel vedlikeholde gamle kirkebygg er like mye støtte til kulturarv som trosstøtte, og kan ikke likestilles med støtten som gis øvrige trossamfunn, sier Borten Moe.

Portrett: Ulvedødaren Trygve Slagsvold Vedum

Sps 2. nestleder ser annerledes på saken.

– Jeg mener det er viktig å legge til rette for et mangfold av trossamfunn i et demokrati med religionsfrihet. Med et slikt regelverk med krav om statsborgerskap, vil noen trossamfunn rammes uforholdsmessig hardt. Blant annet den katolske kirke, der det er mange østeuropeisk arbeidsinnvandrere som er medlemmer, men som ikke er norske statsborgere. I tillegg mener jeg det er et poeng at når vi har skilt stat og kirke så må vi sørge for å ha en sjenerøs støtteordning for folkekirka vår, men også andre trossamfunn i Norge, sier Tvinnereim.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Erkjenner nederlag

Da programutkastet ble lagt fram, gikk Borten Moe ut i Dagsavisen og frontet forslaget om å innføre forbud mot heldekkende hodeplagg i offentlige bygninger og institusjoner.

Også her har Tvinnereim et annet syn på saken enn sin nestlederkollega:

– Personlig er jeg veldig opptatt av at vi ikke skal ha et generelt forbud mot nikab på offentlig sted. Det mener jeg er både uhensiktsmessig og uhåndterbart. Jeg håper landsmøtet lander på et fornuftig standpunkt i denne saken, sier Tvinnereim som kaller det opprinnelige forslaget «lite gjennomtenkt».

Også det avvises av sentralstyret. De går heller inn for kompromissforslaget: «Ha et nasjonalt regelverk mot ansiktsdekkende plagg på norske skoler, høyskoler og universitet.»

I denne saken vil ikke Borten Moe forsøke seg på noen omkamp på det som var primærforslaget.

– Akkurat når det gjelder forlaget om heldekkende hodeplagg var det et enstemmig sentralstyre som innstilte på dette kompromissforslaget, og det er et kompromissforslag jeg tror blir vedtatt på landsmøtet, sier han til Dagsavisen.

Kommentar: Sp rykker fram til førersetet (Arne Strand)

Returavtaler

Et annet forslag som har fått mye oppmerksomhet, er at Norge må stille krav om at land som skal motta norsk bistand inngår returavtaler.

Heller ikke her får flertallet i programkomiteen medhold. Sentralstyret har innstilt på dissensen fra mindretallet, som ønsker å stryke punktet.

Les også: Ap vil gjøre som Sps «Olje-Ola»

PS! Senterpartiet er Norges tredje største parti på DNs partimåling for mars, som ble offentliggjort torsdag. Partiet gar fram 0,9 prosentpoeng og får en oppslutning på 12,3 prosent. Det er 1,5 prosent mer enn Frp, som gikk tilbake hele 3,4 prosentpoeng.

Mer fra Dagsavisen