Tror på CO2-fangst her

– Svalbard kommer til å bli kjempeviktig framover. Det er ikke tilfeldig at jeg som partileder kjempet hardt for å få dette saksordførerskapet. Jeg mener dette er interessant sikkerhetspolitisk og veldig interessant miljømessig, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Denne høsten skal nemlig Stortinget behandle svalbardmeldingen. Det er det viktigste politiske dokumentet som legger føringen for den framtidige utviklinga til øysamfunnet. Kullsamfunnet på 78 grader nord har sjelden vært mer spennende å følge. Men Grande var ikke bare imponert over den første svalbardmeldingen på seks år.

– Min hovedkritikk mot regjeringen er at det er en del ting de ikke avklarer i stortingsmeldingen som jeg mener må besvares. Det gjelder blant annet fiskeri og energisituasjonen, sier Grande.

Les også: NHO vil hente lærlinger hit

Fangst og lagring

I dag kommer nemlig all strøm og varme i Longyearbyen på Svalbard fra Norges eneste kullkraftverk. Venstre-lederen mener høstens sjanse må brukes for å vise at Svalbard kan bli et fornybarsamfunn. På Arendalsuka har politikerne tjuvstartet behandlingen ved å debattere muligheten for elektrifisering av kraftproduksjonen på Svalbard.

– Det er en løsning jeg ikke vil avvise, men jeg vil også trekke fram CO2-fangst og lagring av den kraftproduksjonen som er der i dag. Vi i Venstre har nøye fulgt et prosjekt som universitetet der oppe har hatt med CO2-fangst og lagring. Klarer vi å utvikle en teknologi som både fanger CO2 og lagrer den i bakken, så er det teknologi som kan være interessant også i andre deler av verden. Det har jeg tro på, sier Skei Grande til Dagsavisen.

Venstre har i flere omganger overfor regjeringen promotert Svalbard som kandidat for et større prosjekt i Norge for CO2-fangst og lagring.

Regjeringen nevner også universitetets forskning i svalbardmeldingen. Elektrifisering er ikke nevnt, og det spørs hvor ivrige de er på det når de spesifikt skriver i meldingen: «Regjeringen ønsker imidlertid ikke å legge til rette for en vekst som raskt utløser behov for store investeringer i ny infrastruktur som vannforsyning, varme- og kraftproduksjon.»

Ser svart ut for kull

Også Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen er kritisk til at regjeringen ikke i større grad berører utfordringen knyttet til framtidig energiforsyning i meldinga. Selv er han forsiktig med å komme med alternativer, men er tydelig på en ting:

– Framtida for Svalbard tror jeg handler om alt annet enn kull, og å importere kull til Svalbard er uaktuelt. Vi må ha en annen løsning, og den må være bærekraftig og ren, sa Sivertsen under debatten.

Han tilhører Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Masseoppsigelser

Det lille øysamfunnet som i 100 år har basert seg hovedsakelig på kullindustri, er nå inne i en skjebnetid. Lave kullpriser har ført til masseoppsigelse i hjørnesteinsbedriften Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Da nedbemanningen i selskapet startet i 2011, var det ca. 350 ansatte i konsernet. Nå under driftshvilen vil det være rundt 100.

I fjor lovet staten, som eier, å spytte inn et lån på en halv milliard i selskapet. I tillegg ble det i fjorårets budsjett gitt 50 millioner kroner til omstilling til nye næringer. Forskning, høyere utdanning og reiseliv skal fortsatt være satsingsområder, og foreløpig har sysselsettingsnivået holdt seg stabilt på Svalbard.

Flere ansatte i overnattings- og serveringsvirksomhet og kulturell virksomhet har veid opp for kullnedgangen.

Les også: Tenner på kullrensing

Skipstrafikk

Både Ap og Venstre trekker fram turisme, kultur, forskning og høyere utdanning som viktige områder for Svalbard også framover. Imidlertid er det nok muligheten for en mer farbar nordøstpassasje som ses på som mest spennende framover. Her ligger Longyearbyens mulige framtid som havneby.

– Hvis den nordlige passasjen blir viktigere, og vi mener at vi skal hevde vår nasjonale suverenitet på Svalbard, så er det å ha søk og redning i dette området en del av vår jobb. Med økt skipstrafikk, og økt cruisetrafikk er det en ganske krevende oppgave, sier Skei Grande.

Derfor mener hun det må bygges ut infrastruktur på dette området.

– En annen reell debatt er om en kan ha fiskeforedlingsindustri på Svalbard. Det sier regjeringen nei til, fordi de tror fiskeforedlingsindustri importerer arbeidskraft fra andre land. Frykten da er at det skal bli for få nordmenn til å heve norsk suverenitet, sier Skei Grande.

Selv er hun ikke så sikker på det. Så spørs det om hun får med seg de andre partiene på Stortinget.

Debattantene trakk fram viktigheten av suverenitet nærmere et dusin ganger under Svalbard-debatten i Arendal. Med et uforutsigbart Russland under Vladimir Putin er det kanskje ikke så rart at også dette aspektet er viktigere i norsk svalbardpolitikk.

Les reportasje: På tynn is

Les også: Kamp om maten