Innenriks

Tror på EU-ja til norsk gass

– Jeg tror det europeiske markedet for gass vil være solid framover, sier en selvsikker energiminister før møtet med EUs energikommissær.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) skal i dag diskutere gassens fremtidige rolle i EU med EUs klima- og energikommissær, Miguel Arias Cañete.

Norges mål er å overbevise EU om at norsk gass må være en del av det grønne skiftet i Europa. EU-kommisjonen skal levere sin «vinterpakke» i februar. Gass er tema, og dette er nok et skritt på veien mot en felles energiunion i EU.

– Jeg har grunn til å tro at signalene vi vil få i februar vil være tydelige på at det europeiske markedet for gass vil være solid i lang tid framover, sier en selvsikker Lien.

– Hvorfor tror du det?

– Jeg har tett og god dialog med dem som jobber med dette. Derfor er jeg en spent optimist.

LES OGSÅ: Stø kurs etter Paris

Gasser på

I et brev til EU-kommisjonen argumenterer Lien, sammen med klimaminister Vidar Helgesen og europaminister Elisabeth Aspaker, for at dersom EU skal kutte sine klimautslipp på en rask og billig måte, kommer man ikke utenom norsk gass.

– Heldigvis er det flere enn oss som peker på de faktiske forhold: Hvis du erstatter kullkraft med gasskraft, får du en rask, sikker og kostnadseffektiv måte å redusere klimagasser. Før jul la Storbritannia fram sin strategi for å kutte klimagassene, og her var det sentrale virkemiddelet å erstatte kull med gass, sier Lien.

Han peker på at norsk gass vil gå godt sammen med fornybar energi, som solenergi og vindkraft:

– Fornybar er en stor del av fremtidens bærekraftige energisystemer, men energien blir ikke produsert når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Gass kan skrus raskt av og på, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Post Paris

I forbindelse med klimaforhandlingene i Paris, har EU forpliktet seg til å kutte klimagassene med 40 prosent innen 2030. Unionen har også som mål å øke andelen fornybar energi til minst 27 prosent.

– Vil EU egentlig ha behov for store mengder norsk gass framover?

– Jeg håper for klimaets del at svaret er et klart og tydelig ja. Min jobb er i alle fall å bidra til at svaret på spørsmålet blir ja, sier Lien.

Mange i norsk miljøbevegelse mener imidlertid at gass ikke er en del av det grønne skiftet, og at det er uheldig at den norske regjeringen lobber så intenst for gass mot EU.

– Dette er Norges største eksportartikkel. Det ville vært høyst kritikkverdig om den norske regjeringen ikke skulle markedsføre det viktigste norske produktet i Europa, og om jeg som energiminister ikke la til rette for det, svarer Lien.

LES OGSÅ: Israel gir gass

Avhengig av EUs plan

Norge, som er EUs nest største gasseksportør etter Russland, legger ikke skjul på egeninteressen: I dag ligger store deler av Norges ubrukte gassressurser i Barentshavet. Hvordan disse gassressursene skal bygges ut, avhenger av signalene fra EU.

– Skal du få gjort de store investeringene, som å flytte gassinfrastruktur fra rett nord for polarsirkelen til det østlige Barentshavet er det en fordel for oss og EU å få signaler om at det ligger et godt marked der, sier Lien.

Lønnsomhet

Hvordan denne gassen skal eksporteres, vil bli avgjort det neste tiåret. Enten kan gassen fraktes med skip som flytende naturgass (LNG) til ulike destinasjoner eller igjennom gassrør til Europa.

«En klar beskjed fra Kommisjonen om at naturgass forblir viktig for EUs energimiks i årene framover, vil være et kjærkomment signal til gassinvestorer i Norge som vurderer prosjekter som vil knytte dem til EU-markedet», heter det i brevet.

– Jeg tror ikke mange i verken Norge eller i EU er uenige i at vi begge har tjent på å bruke gassrør fremfor LNG fra Norge. Blir LNG alternativet, vil det gjøre kostnaden pr. kubikk noe høyere, men vi har en fleksibilitet til å nå alle markeder. Bygger man ut gassrør, blir det en lavere kostnad, men man er låst til et marked. Lønnsomhet er viktig, men det handler om valg av eksportløsning. Det er viktig for Norge å bevisstgjøre EU på den prosessen vi er i, sier Lien.

Konstruktivt spor

– Hva er konsekvensen for Norge dersom EU ikke sender de «rette» signalene om gass?

– Det er ingen tvil om at det blir vanskeligere. Det reduserer muligheten for at gassinfrastrukturen i nord blir styrket. Det europeiske energimarkedet er et sterkt marked med høy tillit hos aktørene, da blir det lettere å løfte investeringene. Jobben min er å ivareta norske interesser overfor EU. Den jobben tar jeg på alvor.

– Er vi utålmodige etter klare svar fra EU?

– Vi har lenge vært kjent med at EUs gasstrategi kommer etter jul. Før sommeren 2014 kom kommisjonen med mange rare og krevende signaler, jeg oppfatter nå at de er på et mer konstruktivt spor og nærmere den posisjonen Norge har hatt. De har gått vekk fra tanken om at EU skulle kjøpe gass samlet i en blokk, noe som ville vært et brudd med det EU står for – og vært en svært krevende situasjon for Norge, sier Lien.

Kvotemarked

I sin tale til EU-kommisjonen vil Lien også vie tid til den nordiske kraftmodellen.

– Vi i Norden har bygd sammen våre kraftsystemer. Det er effektivt og gir lave utslipp. Vi vil oppfordre kommisjonen til å la oss i Norden få fortsette og åpne for at andre regioner kan utvikle seg i samme retning, sier Lien og legger til:

– Jeg vil ikke gi så mye råd, men vise at vi har gjort mye riktig. EU har en tendens til å regulere i hjel ting som virker. Det jeg vil legge igjen i Brussel, er at dette systemet fungerer og da må vi fortsette å gjøre det sånn.

LES OGSÅ: Ap vil ha utslippsfritt bilsalg i 2030

Mer fra Dagsavisen