Innenriks

Tror EU vil ta mer makt over Norge

KrF vil ikke være med på den største suverenitetsavståelsen til EU siden EØS-avtalen, og stemmer mot regjeringens forslag om at Norge skal underlegges EUs finanstilsyn.

– Vi ønsker at regjeringen skal gå tilbake til forhandlingsbordet med EU slik at vi får en reell stemme i vedtak som berører Norge. Derfor går vi ikke for det regjeringen nå har lagt fram, sier leder av finanskomiteen, Hans Olav Syversen (KrF), til Dagsavisen.

Finanskomiteen på Stortinget leverer i dag sin innstilling i hastebehandlingen av Norges tilpasning til EUs finanstilsyn.

Regjeringens støtteparti KrF, samt Senterpartiet og SV, sier klart nei til regjeringens forslag om at Finanstilsynet skal inn under EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

Forslaget blir likevel en realitet, fordi Venstre og Arbeiderpartiet sikrer regjeringen flertall.

Les også: Endrer ikke grunnloven om EU

Grunnlovsstrid

Forslaget er en så stort inngripen i norsk suverenitet at det behandles etter grunnlovens paragraf 115.

Dette er første gang på 24 år at denne paragrafen tas i bruk. Forrige gang var da Norge sluttet seg til EØS-avtalen.

For at vedtaket skal være gyldig, må det være et 3/4 flertall i Stortinget, men i paragraf 115 heter det også at Norge bare kan avgi suverenitet til organisasjoner vi er en del av.

Norge er ikke medlem av EU eller noen av EUs tilsynsorganer. Vi er imidlertid medlem i ESA. Det er derfor dette organet får oppgaven med å sørge for at norsk finansnæring overholder vedtak fra EUs finanstilsyn.

En omgåelse av Grunnloven, hevder kritikerne.

KrF er enig:

– Det er ingen tvil om at når man leser paragrafen og ser utfallet her, er det mildt sagt omstridt, sier Syversen og utdyper:

– Vi overfører vår stemme til et EFTA-organ, nemlig ESA, og regjeringen innrømmer at det skjer uten at organet har noe de skal si. ESA skal bare strø sand på det EUs finanstilsyn kommer fram til. Dette er en konstruksjon som skal tilfredsstille EUs krav og det man har tenkt med paragraf 115. Om medinnflytelsen vi får er i pakt med det vi leser ut av paragrafen, stiller vi spørsmål ved, sier Syversen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skape presidens

Syversen frykter at når Norge nå gir EU lillefingeren, vil EU etter hvert ta hele hånda.

– Jeg er spent på hvor lenge det går før vi blir møtt med et tilsvarende spørsmål på andre sektorer. Når vi har gitt dette kortet til EU, kan det bli førende for andre saker. Dette kan skape presidens for hvordan vi kommer til å opptre i andre saker hvor vi skal avgi suverenitet til organ som ikke er mer enn en konstruksjon uten reell innflytelse på vedtak.

– Er det en snikinnmelding i EU?

– Grunnlovsforståelsen fungerer ofte sånn at hvis stortingsflertallet sier at dette er i tråd med paragraf 115, så blir det lagt til grunn. Det gjør at vi må påregne at når vi kommer til saker av samme karakter i andre sektorer, vil vi bli møtt med at siden vi aksepterte finanstilsynsordningen, så hvorfor ikke også der.

– Uforsvarlig å si ja

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, har vært den aller tydeligste motstanderen av forslaget. Han kaller hastebehandlingen av forslaget for uansvarlig.

– Regjeringen har funnet en juridisk konstruksjon for å komme rundt grunnloven og jeg frykter dette vil skape presidens i spørsmål om andre tilsynsorganer. Dette er en gradvis undergraving av folkets nei til EU i 1994.

SVs finanspolitiske talsmann, Snorre Valen, sier SV i utgangspunktet er for et overnasjonalt finanstilsyn, men er skuffet over regjeringens forhandlingsresultat med EU.

– Det er altfor svakt. Det er uforsvarlig å stemme ja til dette. At Norge skal avgi suverenitet til et organ som ikke har innflytelse, hvor EU dikterer vedtakene og verken Norge eller norske aktører får noe særlig klageavgang, er grunn nok til å si nei.

Ap: – Støtter regjeringen

Arbeider­partiets stortingsgruppe stiller seg enstemmig bak regjeringens forslag, sier saksordfører Irene Johansen.

Banker og finansinstitusjoner er en del av EØS-avtalen. Etter finanskrisen endret EU sitt finanstilsyn. For å opprettholde like konkurransevilkår i det europeiske markedet, fikk EØS-landene et krav til å tilslutte seg EUs tilsynssystem. Det har vært lange forhandlinger, og det har vært et spørsmål for Norge hvordan vi skal løse dette konstitusjonelt siden vi ikke er medlem av EU, men løsningen som regjeringen legger fram, der de bruker EFTA og EØS-avtalestrukturen, støtter Arbeiderpartiet, forklarer Johansen.

– Dette blir kritisert for å være en for vid tolkning av grunnloven?

– Regjeringen mener dette er en stor inngripen og velger å ta i bruk paragraf 115. Vi har merket oss det og har ikke noe grunnlag for å gjøre en annen vurdering og støtter regjeringen, sier Johansen.

Det lykkes ikke Dagsavisen i går å få Frps menn i finanskomiteen i tale.

I spørretimen onsdag avviste finansminister Siv Jensen at avtalen medfører at Norge underlegger seg EU.

– Dette handler ikke om selvråderetten eller hvordan Norge skal regulere finansnæringen, men å finne en løsning på hvordan det norske finanstilsynet skal speile de nye systemene som har oppstått i EU, repliserte hun i Stortinget.

Etter det Dagsavisen forstår, er det delte meninger om forslaget internt i Frp. På gruppemøtet deres onsdag skal enkelte ha tatt til ordet for at beslutningen er feil, og at det var unødvendig å hastebehandle forslaget.

Heller ikke Venstres Terje Breivik var tilgjengelig for kommentar. Etter det Dagsavisen forstår er Venstre skeptiske til hvordan grunnlovens paragraf tas i bruk, men partiet vil likevel støtte regjeringens forslag.

Mer fra Dagsavisen