Annonse
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener statsminister Erna Solberg bør selge seg ned og ut av børs.

Til staten: Selg!

Det er svært få sektorer hvor det er noen grunn til at staten skal være storaksjonær, sier sjeføkonom. Men han høster storm.

Annonse
Innenriks

 

Professor Beate Sjåfjell skriver i dagens utgave av Dagsavisen at staten enten må selge seg ut av selskaper som Telenor, DNB og Statoil. Eller finne ut hvordan den kan opptre som en profesjonell, verdiskapende og samfunnsansvarlig statlig aksjonær.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank sier seg helt enig i at staten i dag er i en skvis. Men at det samtidig ikke er så mange gode grunner til at staten skal være storaksjonær i slike selskaper.

– Det er ikke slik at staten får høyere avkastning ved å ha så mange aksjer i for eksempel Telenor kontra å investere de samme pengene fordelt på mange selskaper i utlandet, slik oljefondet gjør. Det vil også være langt mindre risiko ved å ikke binde opp så mye kapital i ett selskap, sier han.

Les også: Telenor: – Burde fulgt opp bedre i Bangladesh

Ja til Polet

Det er svært få sektorer og selskaper hvor det er noen grunn til at staten skal være storaksjonær, sier sjeføkonom Andreassen. Han trekker fram blant annet Statnett og Vinmonopolet som mulige kandidater.

– Generelt er det mye viktigere at bedrifter blir underlagt gode lover og regler som gjelder for alle, enn at staten kontrollerer som eier, sier han.

Han får motbør fra professor Trond Nordby ved Universitetet i Oslo.

– Hva hjelper det om selskapene får økte verdier om disse verdiene havner i lommene på utenlandske eiere og privatpersoner, sier Nordby.

Han tror fortsatt statlig eierskap vil komme nordmenn flest til gode gjennom økte inntekter til staten. Nordby mener vi må sette vår lit til Stortinget som kontrollorgan.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Forståelig av staten

Andreassen mener staten av forståelige grunner vegrer seg for å ta et aktivt eierskapsforhold.

– Vil den norske staten og det norske demokratiet være egnet til å ta slike beslutninger i mange virksomheter? Vil staten og næringsministeren ha kompetanse og en langsiktig tidshorisont?

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI synes ikke staten bare skal være en «Onkel Skrue» og putte pengene sine i selskaper rundt om i Norge og verden. Men han mener at Riksrevisjonen må få et utvidet mandat til å granske selskaper som blir mistenkt for økonomisk mislighold.

– I tillegg kan det være en idé å opprette et direktorat som kan se selskaper i kortene, sier Gottschalk. Han mener Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet ikke har nok ressurser til å passe på statens eierskap.

Sjåfjell skriver også i debattinnlegget at det offentlige trenger mer innsyn i prosessene.

Andreassen tror det blir vanskelig.

– Se bare på selskaper som Coca-Cola og Apple. De er omgitt av den største hemmelighet. Ønsket om mer innsyn er ikke sammenfallende med ønsket om å holde en forretningsstrategi hemmelig, sier Andreassen.

Flere hensyn

Det er flere politiske hensyn som skal tas enn rent bedriftsøkonomiske, sier daglig leder Cathrine Sandnes i tankesmien Manifest.

– Staten må for eksempel sørge for at det er infrastruktur tilgjengelig for folk over hele vårt langstrakte land. Det er også innovasjon og utvikling som ikke andre aktører enn staten kan ta seg råd til, sier Sandnes, som hevder selskaper som vinner anbud etter privatisering ofte har kuttet ned lønns- og arbeidsvilkår for å vinne anbudet.

– Det er for eksempel ingen grunn til at staten trenger å privatisere NSB. Det vil med all sannsynlighet føre til dårligere vilkår for NSB-ansatte, sier hun.

Les også: DNB-styret blir sittende

Annonse