Annonse
Kortvarige akuttiltak, slik som dieselforbudet i Oslo i januar, vil ikke være nok til å sikre god byluft. De aktuelle kommunene må også iverksette flere langsiktige tiltak, understreker Miljødirektoratet, etter å ha vurdert den lokale luftkvaliteten i 2016.

Sykt dårlig luft

Både Oslo og flere andre byer må ta i bruk kraftigere lut for å sikre innbyggerne sine sunn luft.

Annonse
Innenriks

 

Det går fram av Miljødirektoratets foreløpige oppsummering av den lokale luftkvaliteten i Norge i 2016. «Flere byer sliter fremdeles med for høy luftforurensning», konkluderes det med her.

* Både Oslo og Bergen hadde høyere utslipp av nitrogendioksid (NO2) enn tillatt i fjor. Hovedkilden til slike utslipp er veitrafikk, og den store synderen i så måte er dieselbilen.

* I Tromsø og Narvik var det for mange dager med for mye svevestøv. Dette forklares med mye veistøv for Tromsøs del, og i tillegg industri- og havneaktivitet når det gjelder Narvik.

* I Lillesand og Sør-Varanger var det for mange dager med høye konsentrasjoner av svoveldioksid i lufta. Det skyldes henholdsvis utslipp fra industribedriften Saint Gobain og smelteverket i Nikel i Russland.

Les også: Dieselforbud i Oslo

– Beskytte folk

Det at kommuner fortsatt ikke klarer å begrense utslippene til luft, går på helsa løs, konstaterer seksjonssjef Siri Sorteberg i Miljødirektoratet.

– Det høyeste målte årsgjennomsnittet av NO2 i Oslo i fjor, var 55 mikrogram per kubikkmeter luft. Hvor ille er det?

– Grenseverdien for NO2, altså minimumskravet til lokal luftkvalitet, er et årsgjennomsnitt på 40 mikrogram per kubikkmeter. Alt som er over grenseverdien ønsker vi å beskytte folk mot, begynner Sorteberg.

– Noen mennesker er særlig utsatt for plager på grunn av NO2. Dette kan medføre store astmaplager eller en forverring av luftveislidelser. Generelt er det slik at jo høyere utslippene er, jo flere blir syke, fortsetter hun.

Byrådet i Oslo responderte på akutt høy luftforurensning i januar ved å innføre et midlertidig og kortvarig forbud mot dieselbiler. Tiltaket hadde umiddelbar positiv effekt på luftkvaliteten, men slike akutte tiltak er likevel ikke nok til å redde bylufta, mener Miljødirektoratet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bekymrer

– Det som bekymrer oss mest er årsmiddelnivået, utslippene over tid, og ikke bare de akutte situasjonene, sier Sorteberg.

Miljødirektoratet ønsker derfor at kommunene skal iverksette langsiktige tiltak som holder luftforurensningen på konstant lave nivåer.

– Byrådet i Oslo planlegger lavutslippssone, rushtidsavgifter og miljødifferensierte bomtakster. Er det slike tiltak som må til?

– Ja, dieselkjøretøy er en hovedutfordring i byene. Kommunene har nå en rekke virkemidler for å vri trafikken i retning lavere utslipp. I tillegg er mange ulike tiltak som kan føre til at flere sykler og går eller reiser kollektivt, aktuelle, svarer Sorteberg.

Hva slags tiltak som er mest effektive for den enkelte kommune og by, kan også avhenge av lokale geografiske og meteorologiske forhold, påpeker hun.

Les også: Hans-Robert kjøpte dieselbil – måtte ta bussen

Annonse