Annonse
SVs Kari Elisabeth Kaski og Ap-leder Jonas Gahrt Støre er ikke fornøyd med regjeringens statsbudsjett.

SV: – Et budsjett som er gull for de rikeste

Forslaget til statsbudsjett favoriserer de rikeste, fastslår SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Også Ap og flere andre partier er kritiske.

Annonse
Innenriks

 

– Dette er et statsbudsjett som er gull for de rikeste, men gråstein for dem som har minst i Norge, sier Kaski, til Nettavisen.

– Regjeringen fortsetter sine viktigste prosjekter fra de siste fire årene, de gir store skattelettelser til de aller rikeste – den her gangen med Arbeiderpartiet sin velsignelse. Mens det er folk flest, og de som har minst som får regninga for de trangere tidene som vi går i møte, sier hun, og peker på at regjeringen har funnet penger til å gi skattekutt til de aller rikeste, men kutter dagpenger til folk som mister jobben.

Kaski mener regjeringens statsbudsjett for 2018 er et budsjett landet ikke trenger nå.

– Denne blå politikken er ikke det Norge og verden trenger. Vi står overfor større utfordringer enn på lenge. De alvorlige konsekvensene av klimaendringene treffer oss samtidig som ulikhetene vokser mellom land og folk og den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig ryster oss. I flere land vokser frustrasjonen og de ekstreme kreftene, sa Kaski.

Hun slo fast at regjeringen ikke evner å lære av disse erfaringer og øker forskjellene i Norge.

Hun pekte også på at budsjettet bryter med klimaforliket og at regjeringen ikke legger fram nye tiltak.

Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka

Støre: – Tar ikke tak i de store oppgavene

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre mener regjeringen viser liten vilje til å satse på arbeid og velferd i statsbudsjettet for 2018.

– Dette er ikke et statsbudsjett som tar tak i de store oppgavene, sier Ap-lederen i en pressemelding.

Støre sier det er en for svak satsing på tidlig innsats og flere lærere i skolen og manglende løft for bedre kvalitet i eldreomsorgen. Han sier videre at det heller ikke er noen tydelige grep for å nå 2030-målene i klimapolitikken.

– For Arbeiderpartiet skal det viktigste for Norge også være det viktigste i norsk politikk: Flere arbeidsplasser, en trygg eldreomsorg, en skole der flere får muligheten til å lykkes og et klimavennlig samfunn, sier Støre.

– Ikke brukt pengene på det viktigste

Partiets finanspolitiske talsmann Trond Giske sier han er glad for at det går bedre i norsk økonomi, men han mener at regjeringen har brukt opp mye av handlingsrommet gjennom høy oljepengebruk og dyre skattekutt de siste fire årene.

– Selv om regjeringen nesten har doblet oljepengebruken, så har ikke Høyre og Fremskrittspartiet brukt pengene på det som er viktigst for framtida, sier Giske.

– Budsjettet minner om Snømannen-filmen

– For femte år på rad har denne dagen blitt dagen for økte forskjeller, sier Bjørnar Moxnes i Rødt, som sammenligner statsbudsjettet med filmen «Snømannen».

– I dag er alle verdens finansministre misunnelige på Siv Jensen, sa Moxnes, og henviste til alle oljekronene som skal fordeles i statsbudsjettet.

Han mener Jensen derimot ikke bruker mulighetene godt.

– De brukes ikke til å gi feriepenger til arbeidsløse eller å sikre at familier med alvorlige syke barn får pleiepenger de trenger. De kutter heller skattene med tre milliarder kroner, sier Moxnes.

Han kritiserer at regjeringen vil øke avgifter og moms for å ta bussen og dra på kino, og kaller dette miljøpolitikk i bakvendtland.

– Budsjettet minner litt om Snømannen-filmen. Store forventninger, men et resultat som knapt fortjener terningkast to, sier Moxnes og legger til at det eneste positive med budsjettet er at det ikke har flertallet bak seg ennå.

Siv Jensen sier hun ikke hadde regnet med applaus fra Moxnes, men påpeker at regjeringen på skatteområdet følger opp et bredt forlik i Stortinget.

– Det handler om å legge til rette for norskeide bedrifter. Det handler også om å styrke norskeide bedrifter og skape flere arbeidsplasser, svarte Jensen.

– Vi mener disse jobbene må skapes i privat sektor. Dette er ikke dagen for økte forskjeller, sier Jensen.

Sp: – Løftebrudd og et budsjett for de få

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en politikk for de få, uten å ta hensyn til hele landet, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– I valgkampen i 2013 lovet Frp at bompengene skulle fjernes og drivstoffavgiftene skulle ned. Resultatet ble rekordøkning i både bompenger og avgifter. For få måneder siden lovet de at eiendomsskatten skulle fjernes, de hadde til og med radioreklame med det som hovedsak. Hva skjer i det første budsjettet? Eiendomsskatten fortsetter som før. Regjeringens største satsing er et løftebrudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Kommentar: «En nedtur for dem som har trodd at statsbudsjettet ville gi dem mye mer å rutte med» (Arne Strand)

KrF: – Mye bra, men altfor passivt budsjett

Regjeringens forslag til statsbudsjett er positivt på mange områder, men er for dårlig for familiene, skolen og bistand, mener KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

– Budsjettet er på 1.300-1.400 milliarder kroner. Det er logisk at det er uenighetspunkter, men alt i alt synes jeg budsjettet er bra og ligger godt til rette for forhandlinger, sier Ropstad som er KrFs finanspolitiske talsperson.

Han savner det «gule» stempelet på budsjettet og lover at partiet vil være tøffe i de kommende forhandlingene om fordelingen av pengene.

– Vi skal være konstruktive, men vi skal også komme med tøffe krav for dem som trenger det mest, sier Ropstad.

Han passet samtidig på å gratulere finansminister Siv Jensen med gledelige tall, men understreket også at arbeid er nøkkelen, enten det dreier seg om den enkelte eller for samfunnet som helhet. Da han ramset opp de punktene han var mest kritisk til, viste Ropstad blant annet til at regjeringen etter hans syn ikke lykkes med å nå målet på 1 prosent til bistand.

– KrF etterlyser forbedringer for familiene, flere lærere for de yngste elevene og menneskeverdstiltak mot sortering. Vi er også opptatt av å styrke fattigdomsbekjempelsen hjemme og ute, så vel som å bedre innsatsen for klima og bærekraftig verdiskaping i hele landet, sier Ropstad.

MDG: Et eneste stort spørsmålstegn

MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm mener statsbudsjettet for 2018 best kan beskrives med et stort spørsmålstegn når det gjelder klima.

Bastholm kom med påstanden da hun kommenterte budsjettet i Stortinget.

– Budsjettet er veldig vagt på klimatiltakene. Samtidig mangler det et klimaregnskap og et klimabudsjett. Det er riktignok en liten liste der over klimatiltak, hvor man også prøver å regne på utslippene. Det er en unøyaktig liste og det er ikke den listen Stortinget trenger for å vite hvordan vi kan drive klimastyring i Norge, sa hun.

Bastholm synes det er alvorlig at regjeringen legger opp til å bruke 2,9 prosent av oljefondet – tett opp mot sin egen grense på 3 prosent – i en tid hvor økonomien går godt.

Hun viser også til at regjeringen kutter på skogvern, vannmiljøtiltak, og i støtte til Naturvernforbundet og Oikos.

– Det jeg kanskje syns er mest alvorlig, er at regjeringen øker momsen på kollektivtransport og gjør det dyrere å reise kollektivt i Norge, sa hun.

– Det er synd at kollektivreisende må ta prisen for at rike skal få skattelettelser.

Venstre: – Et godt utgangspunkt

Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er et godt utgangspunkt, med forståelige prioriteringer.

I sin kommentar til budsjettforslaget startet Breivik med å trekke fram noe av det han mener er det beste med Norge, før han tok for seg innholdet i forslaget finansminister Siv Jensen (Frp) la fram tidligere torsdag.

– Budsjettforslaget til regjeringen er et godt utgangspunkt, sa Breivik, som la til at han har forståelse for at regjeringen blant annet har prioritert helse og samferdsel.

Venstres finanspolitiske talsmann sa at han registrerte at regjeringen ikke følger opp avtalen om nullutslippsbiler, som han trakk fram som biler som har vist vei og invasjonsevne og gjort elbil til et reelt førstevalg for mange.

I budsjettet foreslås det innføring av en engangsavgift fra 2018, som særlig vil ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan få en engangsavgift opp mot 70.000 kroner.

I sitt svar til Breivik sa Jensen at hun er glad for at talsmannen mener budsjettet er et godt utgangspunkt, og at han hadde rett at mye har blitt til ved samarbeid mellom Venstre, KrF, Frp og Høyre de siste årene.

Om engangsutgiften sa Jensen at det i budsjettforslaget også er mange grep som styrker elbilfordelene, noe som også er i tråd med en enighet mellom de fire partiene fra 2015. Finansministeren sa videre at hun er sikker på at de vil være i stand til å finne gode løsninger på saken.

Breivik avsluttet med å understreke at budsjettforslaget er et godt utgangspunkt for forhandlinger på Stortinget.

Frp: Budsjettet treffer godt

Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad mener hans egen partileder og finansminister Siv Jensen treffer godt med neste års budsjett.

– Finansministeren treffer godt med budsjettet og legger til rette for at den positive utviklingen kan fortsette, sa han i sin replikk til finansministerens budsjettale.

Han mener statsbudsjettet er tilpasset at man ikke skal legge ekstra press på kronen, renten og norsk konkurranseevne.

– Regjeringen foreslår skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. I tråd med skatteforliket senker vi skattesatsene for bedrifter og folk, sier han.

Han viser til at regjeringen foreslår å innskrenke handlingsrommet kommunene har når de vil innføre eller øke eiendomsskatten på boliger.

– For Frp har det alltid ikke bare handlet om hvor mye penger vi skal bruke, men også hvordan vi skal bruke skattekronene. Fordi da kan man ha fokus på å klare oss med minst mulig skattekroner, sånn at bedriftene og privatpersoner kan beholde litt mer selv – og på den måten og øke verdiskapningen, sier Njåstad.

Solberg: – Viktigere å skattlegge forbruk enn arbeid

– Vi beskatter forbruk mer enn arbeidsinnsats, sier statsminister Erna Solberg som forsvarer regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2018.

– Det er sånn at økonomien går bedre enn regjeringen forutså før sommeren, det er over normalvekst. I forhold til den økonomiske politikken som denne regjeringen fører, så bruker vi mer penger når det går dårlig og mindre penger når det går godt, sier Erna Solberg (H).

– Hovedkrisen er over, veksten er tilbake, men det er en skjør vekst. Det er utrolig viktig at også internasjonale forhold kan påvirke situasjonen i Norge framover, sier Solberg og viser blant annet til brexit.

For Solberg er det svært viktig å sørge for gode betingelser for vekstskaping i næringslivet. Hun forsvarer regjeringens foreslåtte skatteendringer, blant annet med økningen i den laveste momssatsen, som blant annet innebærer dyrere kollektivreiser og kinobilletter:

– Det er endringer totalt sett, men vi beskatter forbruk mer enn arbeidsinnsats. Vi er nødt til å ha lettelser i beskatningen av arbeidsinnsats, sier Solberg.

For utsiktene til de kommende forhandlingene om budsjettet med de tidligere samarbeidspartiene Venstre og KrF, er statsministeren positiv.

– Jeg opplever det meste som positive tilbakemeldinger, men det er selvfølgelig saker de ønsker å kjempe inn. Men vi kan ikke fortsette med så høye budsjettforlik som vi har hatt før, sier Solberg og gjentar at kjernen i budsjettarbeidet er å skape flere jobber og få flere i jobb. (NTB)

Annonse