Annonse
Nær halvparten av studentene ved Universitetet i Oslo oppgir at de får mulighet til å delta i forskningsarbeid i studiet sitt. Det plasserer universitetet i toppsjiktet for studentinvolvering sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Studentene får ikke forske

Bare en av fem studenter ved norske universiteter og høyskoler deltar i forskning i løpet av studiet sitt.

Annonse
Innenriks

 

Det viser en fersk undersøkelse Sentio Research har gjort for Norsk studentorganisasjon (NSO).

Leder Marianne Andenæs mener dette påvirker kvaliteten på norsk høyere utdanning:

– Det er når man får bryne seg på forskningsoppgaver man lærer å tenke med et forskerhode og virkelig får forståelse for hva faget er.

– Det å pugge, diskutere og gjengi pensum og refleksjoner er ikke alene tilstrekkelig til å gi studentene et godt læringsutbytte, sier NSO-lederen.

Når statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i dag deltar på den årlige kontaktkonferansen mellom Kunnskapsdepartementet og universitets- og høyskolesektoren, er det nettopp for å gi noen svar på hva regjeringen mener må til for å heve kvaliteten på høyere utdanning i Norge.

Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er rett rundt hjørnet. Et tiltak som allerede er varslet, er en ordning som belønner «superlærerne» – ikke bare med mer penger i lønningsposen, men også med tittelen «excellente» undervisere etter modell fra Lunds universitet i Sverige.

Premiering

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen har allerede adoptert modellen, som også NTNU i Trondheim og UiT Norges arktiske universitet nå vurderer.

Nå mener NSO-lederen at de vitenskapelige ansattes arbeid med å trekke studentene inn i pågående forskningsarbeid, også er noe som bør vurderes i et slikt system:

– Involvering av studentene, både i undervisning og forskning, er et viktig grep for å heve kvaliteten i utdanningen. Vi ønsker at undervisningen skal være forskningsbasert. Desto viktigere er det at studenter anses som en ressurs, sier Marianne Andenæs, og fortsetter:

– Studenter er ikke bare noen som er der for å lære, men også for å bidra i det institusjonene holder på med. Det er et stort paradoks at både bachelor- og masteroppgaver ikke kobles på eksisterende forskergrupper eller temaer i fagmiljøet, sier Andenæs i NSO.

Hun mener større involvering vil gi en vinn-vinn situasjon.

– Ikke bare vil dette øke studentenes motivasjon og læring, ved at de får prøvd seg og testet ut egen evne til kritisk tenkning. Det vil også være et viktig bidrag for å øke forskningstrykket og skape en kvalitetskultur, sier Andenæs, som har en klar oppfordring til institusjonene:

– Ikke vær redd for å se på en student som kollega.

Det er et synspunkt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen støtter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Senker frafall

Under fjorårets kontaktkonferanse vektla Røe Isaksen behovet for at studentene integreres i det akademiske fellesskapet.

– Det skal ikke være noe «oss» og «dem», men et rungende «vi». Faglig og sosialt integrerte studenter som trives, faller fra i mindre grad. Motiverte og ambisiøse studenter er en underutnyttet ressurs for eksempel i forskning, fremholdt kunnskapsministeren.

Det har de skjønt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Sammen med Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim, er universitetet på Ås blant de tre store utdanningsinstitusjonene der flest studenter oppgir at de deltar i forskningsarbeid.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit forklarer:

– NMBU har en nedfelt læringsfilosofi der vi blant annet sier at studentene skal være aktive deltakere i fagmiljøet. Vi har etablert noen konkrete tiltak, såkalt «faglige hjem», som er fysiske møteplasser der studentene møtes og diskuterer faglige spørsmål.

– Ledelsen arrangerer også jevnlige «toppmøter» med de ulike studentlederne, hvor også lederne for UKA og fadderordningen deltar. Denne kontakten gir oss god oversikt over studentenes ønsker, sier hun.

Kjønnsforskjeller

Samtidig viser Sentios undersøkelse en klar kjønnsforskjell i mannlige og kvinnelige studenters involvering i forskning.

Mens 41 prosent av de mannlige studentene oppgir at de deltar i forskning, svarer kun 33 prosent av jentene det samme.

Selv om 60 prosent av studentene i høyere utdanning er jenter, er de altså underrepresentert som deltakere i forskning.

– Det er vanskelig å vite hvorfor det er slik, men en kan jo spørre seg om gutta er mer frampå enn jentene, eller om den generelle kjønnsubalansen blant professorene i akademia påvirker i hvilken grad gutter og jenter får delta, sier Marianne Andenæs i NSO til Dagsavisen.

Annonse