Stor tomtegevinst: Grunneiere håver inn millioner i festeavgift

Som Dagsavisen skrev torsdag, er det opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på. Tomtefesterforbundet frykter festeavgiften snart kan bli mye høyere for mange av dem, på grunn av en lovendring i 2015. Eyvind Bjørnstad fra Åsgårdstrand er allerede berørt av dette. Han forteller at han nå betaler fem ganger mer i årlig leie enn tidligere.

Allerede har grunneierne solide inntekter fra dem som Ap sammenligner med tidligere tiders husmenn.

Bakgrunn: «Husmenn» i skvis

– 12.000 per mål tomt

Opplysningsvesenets fond (OVF), som bestyrer kirkens eiendommer, har nå cirka 110 millioner kroner i årlige driftsinntekter fra sine snaut 7.000 festekontrakter, får Dagsavisen opplyst.

– Festeavgiften varierer fra rundt noen hundrelapper per år og opp til cirka 12.000 kroner per mål tomt for bolig- og fritidsfestere. For feste til næringsformål kan spennet være enda større, forteller avdelingsdirektør Hans P. Bjerring.

Finnmarkseiendommen (Fefo) regner med cirka 20 millioner kroner i inntekter fra sine cirka 12.000 festekontrakter neste år.

Sverre Pavel, leder for grunn og rettigheter i Fefo, forteller at det også hos dem er store variasjoner i hvor mye den enkelte tomtefester betaler i året.

– Gjennomsnittet for alle de 3.627 boligfestene er 1.391 kroner i året. Gjennomsnittlig festeavgift for de 5.911 kontraktene for hyttetomt er 1.211 kroner i året.
Ifølge ham er det få av tomtefesterne som snarlig må regne med høyere festeavgift.

– Kun et fåtall kontrakter vil bli regulert i samsvar med tomtefestelovens bestemmelser kommende år, og da i henhold til tomteverdien, opplyser Pavel.

Også Bjerring i OVF forteller at det så så langt er «svært få» kontrakter som er blitt fornyet siden lovendringen i 2015.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vesentlige inntekter

En annen type grunneiere som nyter godt av festeavgifter er bøndene.

– Inntektene fra festeavgifter er vesentlige for mange bønder, opplyser Ole Jacob Helmen, juridisk fagsjef i Norges Bondelag.

– Det ble satset på utmarksnæringer på 1950, -60- og -70-tallet etter oppfordring fra Stortinget i forbindelse med behandling av diverse landbruksmeldinger. Etablering av hyttefelt fra bønders side var derfor en svært viktig tilleggsnæring, og da spesielt i næringssvake områder for landbruket, forklarer han.

For festekontrakter som utløp i perioden 2006-2015, har grunneierne frist på seg til 31. desember i år med å øke festeavgiften for tomtene i tråd med lovendringen i 2015. Bondelaget informerer nå aktuelle bønder om dette.