Annonse
Ola Borten Moe omtales både som «oljebaron» og «tidenes mest aggressive oljetilhenger» i sin tid som olje- og energiminister, av Miljøpartiet De Grønne. Partiet mener verken han eller noen andre bør få en krone fra staten for fortsatt leting etter olje, allerede fra neste år.

Statsstøtte til Sps oljetopp

– Det er oppsiktsvekkende at en tidligere oljeminister fyller lommene med penger fra en ordning han har administrert selv, sier MDGs Rasmus Hansson.

Annonse
Innenriks

 

– Dette er oppsiktsvekkende også fordi han er den heteste kandidaten til å bli ny oljeminister, fortsetter Hansson.

Mannen som er gjenstand for kritikken er Sps nestleder Ola Borten Moe, og ordningen det siktes til er statens leterefusjonsordning ved leting etter olje og gass.

Les også: Full splid om oljesubsidier i Ap

Borten Moe bekrefter

Fra 2011 til 2013 var Borten Moe olje- og energiminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. I 2015 startet Borten Moe oljeselskapet OKEA sammen med tre andre gründere, samtidig som han fortsatte som nestleder i Sp. Siden har OKEA blant annet kjøpt 30 prosent av oljefeltet Grevling i Nordsjøen.

Ifølge MDGs gjennomgang av OKEAs årsregnskap for 2016, kunne oljeselskapet da «hente ut» 4,75 millioner kroner gjennom refusjonsordningen.

Borten Moe bekrefter overfor Dagsavisen at OKEA benytter seg av leterefusjonsordningen.

– Grevling er et funn vi er operatør på med mål om å finne en lønnsom utbyggingsløsning. Fram til vi har demonstrert at Grevling er et lønnsomt prosjekt, vil arbeidet der være en del av leterefusjonsordningen, skriver han i en epost.

Ifølge Borten Moe fikk OKEA refundert 3,74 millioner kroner i fjor. Det tilsvarer om lag 78 prosent av beløpet MDG viser til, noe som er i tråd med andelen staten kan refundere ved leteboring.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Får neppe igjen pengene

Borten Moe har ikke besvart et spørsmål fra Dagsavisen om det kan være aktuelt for ham med et comeback som olje- og energiminister om Sp skulle komme i regjeringsposisjon etter stortingsvalget.

Rasmus Hansson tolker dette som en bekreftelse på at Sp-politikeren holder muligheten åpen for å bli statsråd igjen.

– Når han ikke avviser dette selv, er det innlysende, mener Hansson.

– Er det forenlig med eierinteressene i et oljeselskap?

– Vi mener det er uforenlig, men framfor alt viser dette hvor utdatert og risikabel leterefusjonsordningen er, ikke bare for klimaet, men også for det norske folk. Pengene som havner i oljebaronen Ola Borten Moes lommer, får vi neppe igjen i form av skatteinntekter, svarer Hansson.

– Verden forandrer seg veldig raskt. Moderne land investerer i fornybar energi. Fossilbilene vil forsvinne. Norsk olje vil bli mindre verdt veldig fort. Da er det veldig feil å subsidiere oljeleting. Det er som å kaste penger ut av vinduet, fortsetter han.

Les også: Bellona klager oljeskatt-systemet inn for ESA

100 milliarder kroner

Siden leterefusjonsordningen kom på plass i 2005, er det utbetalt nær 100 milliarder kroner til oljeselskapene, ifølge tall fra Skatteetaten. I 2015 var det 54 oljeselskaper som kunne motta refusjon for sine letekostnader. Tall for 2016 foreligger ennå ikke, ifølge Aftenposten.

Mens både Ap og Frp iherdig har forsvart leterefusjonsordningen under valgkampen, har andre like intenst argumentert mot den, ikke bare MDG, men også regjeringens samarbeidsparti Venstre. I slutten av august ble det kjent at Bellona har bedt EFTAs overvåkingsorgan ESA om å stanse det miljøorganisasjonen mener er ulovlig sponsing av oljeselskapene.

– Allerede i statsbudsjettet for 2018 bør ordningen avvikles, mener Hansson.

– Oljebransjen gjør selvsagt alt den kan for å få videreført subsidiene, ved å påstå at oljeutvinning også vil være lønnsomt i framtiden, men hvis vi lar oljeselskapene ta risikoen selv, vil vi fort få beviset på hvor mye tro de egentlig har på bransjens framtid.

– Hvorfor går du så hardt ut mot Borten Moe i denne saken?

– Fordi han personifiserer hvor feil ordningen er for Norge.

– MDG ønsker å erstatte flere hundre tusen svært lønnsomme arbeidsplasser med subsidiert aktivitet og mer bruk av mennesker til ikke-produktivt arbeide. Det er selvsagt ikke en bærekraftig vei framover for det norske samfunnet. At de ønsker å gjøre diskusjonen om rammevilkårene til flere hundre tusen nordmenn til en diskusjon om min person, får stå for deres regning. Jeg mener industrien fortjener bedre, responderer Borten Moe.

– Har skapt store verdier

Han avviser blankt påstanden om at samfunnet ikke vil få noe igjen fra OKEA i form av skatteinntekter.

– På to år har OKEA investert om lag 500 millioner kroner i Norge, og 26 stykker jobber for oss, påpeker Borten Moe.

– På generell basis er OKEA inne i tre lisenser: Yme, Ivar Aasen og Grevling. Vi har jobbet med Yme i to år og vært sentral i å snu Norges største industriskandale til et utbyggingsprosjekt. Det alene gjør sannsynligvis OKEA til den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme bedriftsetableringen Norge har sett de siste årene, mener Borten Moe.

Han opplyser videre at Ivar Aasen-feltet er i produksjon og gir løpende skattbare inntekter.

– Leterefusjonsordningen har skapt svært store verdier for det norske samfunnet, konstaterer Borten Moe.

– Etter årtusenskiftet har den bidratt til nye aktører, flere idéer, konkurranse og økt aktivitet på norsk sokkel. Norske industrieventyr som Lundin og AkerBP hadde vært vanskelig å se for seg uten ordningen. For ikke å snakke om de mange funn ordningen har bidratt til.

Rasmus Hansson bestrider ikke dette.

– Det er ingen tvil om at leterefusjonsordningen har hatt sin misjon, sier han.

– Men tidene forandrer seg, dramatisk og raskt. Det som funket i 2010, funker ikke i 2017. Vi må gjøre mer for å stanse den globale oppvarmingen, og oljeprisene har falt så mye at vi mistet 50.000 jobber på to år. Bare petroholikerne, som Bellona omtaler dem som, tror at olje vil være lønnsomt på sikt.

Les også:Ap vil gjøre som Sps «Olje-Ola»

Annonse