Staten bør ikke anke Breivik-dommen

Morderen hadde stevnet staten for brudd på artikkel tre og artikkel åtte i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Artikkel tre slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig behandling eller nedverdigende behandling eller straff. Det er denne reglen Oslo tingrett mener staten har brutt.

[ Les mer om Breivik-kjennelsen og reaksjonene her! ]

I artikkel åtte heter det at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. På dette punkt ble staten frikjent.

Avgjørende for Breiviks delseier var isolasjonens lengde og mangelfull begrunnelse for dette. Dommeren slår fast i kjennelse at «forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling representerer en fundamental verdi i et demokratisk samfunn. Det gjelder uansett – også ved behandlingen av terrorister og drapsmenn.»

Det er en sterk setning, som det er lett å slutte seg til. Det overraskende er at fengselsvesenet ikke har passet nøyere på å overholde denne helt fundamentale forutsetningen for fangebehandling. Noen må gå noen runder med seg selv å spørre om hvordan dette kunne skje. Riktig nok har man ingen tradisjon med forvaring av massemordere her i landet. Men man har erfaring med å ta vare på meget farlige forbrytere og mordere. Et eller annet sted må det ha sviktet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Massemorderens advokat, Øystein Storrvik, sier at dommen ikke blir anket fra Breviks side. Dermed er det opp til regjeringsadvokaten å bestemme om vi skal få en nye runde med Breivik i rettsapparatet. Statsadvokaten bør ikke anke til lagmannsretten. Det er ikke sikkert at staten får medhold der. Det er for øvrig ikke første gang staten har tapt en sak om brudd på menneskerettighetene. Hvis staten også taper i lagmannsretten, åpnes det for ny sak i Høyesterett. Kan det forhindres at dette syke «Breivik-showet» must go on, er det til det beste for samfunnet.

La oss være ferdig med massemorderens kyniske utnyttelse av rettsstaten for å fremme sine syke politiske ideer. På samme måte som under straffesaken mot ham, benyttet narsissisten den private straffesaken til å posere med nazihilsen og lese opp usammenhengende kvasipolitiske budskap. Han er neppe spesielt interessert i menneskerettighetene, demokratiske rettigheter som han hater og avskyr. Rettssaken og mediene ser han på som en mulighet til å få fram sitt politiske budskap.

Kommentator Hege Ulstein, som fulgte saken for Dagsavisen, skrev ved rettssakens åpning at regjeringsadvokaten burde tenke seg veldig mye om før en eventuelt anke i tilfelle staten tapte. Særlig med tanke på den belastningen stadige nye rettsrunder om Breviks soningsforhold er for pårørende, etterlatte og overlevende etter 22. juli 2011.

Saken kan legges til side hvis Kriminalomsorgen nå finner en måte å løse opp den strenge isolasjonen av fangen. Vi må gå ut fra at dommeren i Oslo tingrett har forstått menneskerettighetene rett når hun viser til at soningsforholdene har vært for strenge. Det kan ikke være noe poeng for statsadvokaten og justisdepartementet som politisk ansvarlig, å ri en juridisk kjepphest på dette området. Det faktum at staten kan dømmes for brudd på menneskerettighetene er tross alt en seier for rettssamfunnet.

Les også: Anders Behring Breivik har ikke isolasjonsskader. Men han har, som før, en isolert og skadd psyke. (Hege Ulstein)