Innenriks

Stanset asylretur til Norge

En afghansk asylsøker skulle sendes tilbake til Norge, hvor han først søkte asyl. Nå har en fransk domstol stanset returen, fordi den mener norsk asylpraksis er i strid med menneskerettighetene.

Bilde 1 av 3

Den 23 år gamle afghaneren ble registrert i Norge i oktober 2015, men fikk avslag på asylsøknaden. I likhet med mange afghanere som har fått avslag her, reiste han så videre til kontinentet og prøvde seg på asyl i Frankrike. Myndighetene i Rhône avviste søknaden og bestemte at mannen skulle tvangsreturneres tilbake til Norge, i tråd med Dublin-avtalen, som sier at en asylsøker skal sendes tilbake til det første landet vedkommende søkte asyl.

Den 3. april ble imidlertid returen stanset. En forvaltningsdomstol i Lyon mente at en slik retur til Norge ville sette mannen i fare, fordi han sannsynligvis ville bli sendt videre til Afghanistan. Fordi 23-åringen kommer fra Nangarhar, der sikkerhetssituasjonen er svært dårlig, risikerer han å bli forfulgt, heter det i dommen.

Les også: Verge for asylsøkere: Jeg gråter nesten hver dag

Sjelden dom

Ifølge fransk praksis er mennesker fra Nangarhar direkte kvalifisert for beskyttelse. Den franske dommeren mener derfor at en retur til Norge er et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3: forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff.

– Dette er ganske unikt og ganske voldsomt. Den franske dommeren mener det er åpenbart at Norges vedtak er galt. Jeg kan ikke huske å ha sett en domstolsavgjørelse som anser det for risikabelt å sende tilbake til Norge fordi vedkommende er utsatt for forfølgelse i Afghanistan, sier asyladvokat Halvor Frihagen.

Han er norsk koordinator i European Legal Network on Asylum, et av flere asyladvokat-nettverk hvor denne dommen nå sprer seg og vekker oppsikt.

– I saker hvor det er en motvilje mot å sende personen videre, hvor personen trenger hjelp og bistand, kan denne dommen påvirke rettsutviklingen i landet, sier Frihagen.

Les også: – Illustrerer Norges rigiditet

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ryktet spres

Norge samtykket til å ta imot mannen i retur den 15. november i fjor. Men vedtaket bygget på grunnleggende feilvurderinger, mener retten i Lyon, som dermed har annullert returen og konkludert med at mannen kan få sin asylsøknad realitetsbehandlet i Frankrike i stedet.

– Myten om at vi har vært så liberale og naive, er fullstendig feil. Vi har alltid vært strenge, og nå har vi strammet inn enda mer. At vi er så drakoniske som vi er, har spredt seg utover i Europa, og de har sluttet å stole blindt på oss, som denne dommen viser, sier han.

Les også: Asylpress mot Ap-ledelsen

Sendes til internflukt

UDI endret nylig sin vurdering av provinsene Nangarhar og Helmand som nå anses som utrygge. Justisdepartementet og UDI viser til at asylsøkere derfra likevel kan få avslag fordi norske myndigheter mener de trygt kan henvises til å ta opphold i Kabul eller andre provinser, såkalt internflukt. Derfor avvises det store flertallet av afghanere, så mange som 99 prosent av menn mellom 18 og 24 år, ifølge Aftenpostens analyser.

Les også: Flere forfattere for flyktninger

– Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken Dagsavisen viser til. På generelt grunnlag kan jeg si at UDI og UNE følger sikkerhetssituasjonen i de enkelte provinsene i Afghanistan nøye og vurderer hvilken asylpraksis som skal føres i lys av dette. Vi har tillit til at de foretar en grundig og forsvarlig vurdering av alle asylsøknader fra Afghanistan, skriver statssekretær Torkil Åmland (Frp) i en e-post.

Heller ikke UDI vil kommentere denne saken spesifikt. Men fagsjef i asylavdelingen i UDI, Dag Bærvahr, tilføyer:

– Frankrike har selv et rettslig handlingsrom til å velge å realitetsbehandle denne saken.

Les også: Ap-veteraner til motmæle mot streng innvandringspolitikk

Norge skiller seg ut

I fjor fikk Regjeringen med seg stortingsflertallet på innstramminger som gjør oss til et av de strengeste landene i Europa. Det ble vedtatt at det ikke lenger skal gjøres individuelle rimelighetsvurderinger ved retur til internflukt. Andre europeiske land legger til grunn at hvis man skal benytte seg av internflukt-alternativet, så må det være trygt, tilgjengelig og rimelig, påpeker Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). I Frankrike er henvisning til internflukt langt mindre vanlig enn i Norge.

– Det har vært et mantra at vi skal ha en politikk som er mest mulig i samsvar med land vi sammenligner oss med. Det denne dommen manifesterer, er at vår politikk er i disharmoni med resten av Europa. Det er problematisk, sier han.

Les også: Flere enslige mindreårige asylsøkere får midlertidig opphold

Ifølge Martinsen er det nå stadig flere konkrete eksempler på at asylsøkere som har fått avslag i Norge, får beskyttelse i andre europeiske land i stedet.

– Dette er en veldig klar dom som Regjeringen, Stortinget og forvaltningen må ta til etterretning. Vi balanserer på knivseggen og har endret regelverket til at det nå er en mye større risiko for at mennesker med et reelt behov for beskyttelse, ikke får beskyttelsen de har krav på.

Les også: Unge asylsøkere går til grunne

– Illustrerer Norges rigiditet

– Den norske politikken er ikke bærekraftig. Det er på tide man revurderer hvor strenge Norge har blitt. Vi har nå bare en streng og ikke rettferdig asylpolitikk. Derfor er dommen i Frankrike et viktig signal, sier Ann-Margrit Austenå, generalsekretær i NOAS.

Hun er bekymret for at rekordmange asylsøkere, særlig afghanere, men også andre, går under jorda eller flykter til andre europeiske land etter å ha fått avslag i Norge.

Uvanlig kritikk

Dommen i Lyon tar utgangspunkt i at retur til Norge ville bryte det såkalte «non-refoulement»-prinsippet, et folkerettslig forbud mot å sende personer til steder hvor de risikerer forfølgelse, eller hvor de risikerer å sendes videre til forfølgelse.

– Det faktum at Norge kom til en helt annen konklusjon i afghanerens asylsak, viser at deres gjennomgang av asylsaken i dette tilfellet ikke har vært grundig nok, sier Amanda Taylor, juridisk ekspert i European Council on Refugees and Exiles (ECRE), til Dagsavisen.

Hun påpeker at det er svært sjelden at en domstol kritiserer et annet lands innenrikspolitiske asylpraksis på denne måten.

– Så vidt meg bekjent, er det første gangen at en klage på tilbakesending til Norge har vært suksessfull. Vanligvis er land interessert i å følge Dublin-avtalen og harmonere med andre lands lovgivning, sier Taylor.

Kan ankes

Tidligere har Dublin-returer blitt stanset til land som Ungarn, Italia og Hellas etter domstolsavgjørelser, men da først og fremst på bakgrunn av at mottaksforholdene er uholdbare.

– Jeg ville ikke bli overrasket dersom denne dommen blir sitert andre steder i lignende saker, sier Taylor.

Hun understreker imidlertid at avgjørelsen ikke er endelig. Det er mulig at den vil ankes av franske myndigheter, av frykt for at den nettopp kan etablere en presedens.

Mer fra Dagsavisen