Innenriks

Språklig gigantsatsing

BARNEHAGE: Bedre barnehage = bedre språkopplæring. Det mener skolebyråd Anniken Hauglie (H), som vil bruke over 60 millioner kroner på språkløft i Oslo-barnehagene de neste fire årene.

Foruten å gi førskolelærerutdanning til barnehageassistenter, er det ingen enkelttiltak som er viktigere for å heve kvaliteten på barnehagetilbudet enn god språkopplæring, etter byrådens mening. Anniken Hauglie akter å fortsette arbeidet hennes ambisiøse forgjenger Torger Ødegaard startet.

I løpet av 2014 skal 4.000 barnehage­ansatte i Oslo få gratis opplæring i barns språkutvikling, språkarbeid i barnehagen og bruk av det språklige kartleggingsverktøyet TRAS. Det betyr at fire av ti ansatte skal på skolebenken for å heve både egne og barnas norskferdigheter.

- Vi mener at alle barn i Oslo skal snakke godt norsk før skolestart. De siste årene har vi sett at barn som er født og oppvokst i Norge og har gått i barnehage, likevel ikke snakker godt nok norsk til å følge vanlig undervisning når de begynner på skolen. Det kan vi ikke leve med, sier Anniken Hauglie, byråd for kunnskap og utdanning i Oslo.

- Ingen motsetning

Ved skolestart i 2012 begynte 1.700 Oslo-elever på skolen med så svake norskferdigheter at de ikke kunne følge vanlig undervisning.

Hauglies forgjenger, Torger Ødegaard, jobbet hardt for å få endret barnehageloven og rammeplanen slik at det skulle bli enklere å lage tydelige mål for hva barna skal lære i barnehagen. Ifølge Ødegaard ville en lovendring også gjøre det enklere å samle inn data om hvert enkelt barn og måle effekten av barnehagetilbudet.

Den nye byråden ønsker ikke å gå like drastisk til verks.

- Utgangspunktet for kompetanseløftet er at alle barn skal kunne norsk før skolestart. Derfor prioriterer jeg nå å gjøre så mye som mulig innenfor nåværende lovverk, sier Anniken Hauglie.

I gårsdagens Dagsavisen advarte flere forskere mot det de betegner som en mer «skolsk» barnehage der flere og flere aktiviteter handler om å fremme læring, og der det blir stadig mindre tid til fri spontanlek. Ifølge NTNU-forsker Maria Øksnes er norske barns rett til lek truet.

Hun støtter seg blant annet på en fersk FN-rapport som beskriver det som et økende problem at lek blir sett på som en uproduktiv aktivitet uten verdi i vestlige land.

- Det snakkes ikke lenger om aktiviteter i barnehagen, men om fagområder, grunnleggende ferdigheter, språk og tall. Barna skal forberedes og disiplineres til det som kommer. Her og nå er ikke nok, påpeker Øksnes.

Skolebyråden i Oslo mener på sin side at det ikke er noen motsetning mellom læring og frilek, men at det likevel er en balansegang.

- Uansvarlig

- Jeg opplever at det er mye frilek i norske barnehager. Samtidig er språk og språkutvikling utrolig viktig for barnets sosiale liv, og for hvordan de greier seg på skolen. Stiller du svakt språklig ved skolestart, vet vi at det hemmer læring i alle fag i mange år framover. Jeg mener det ville vært uansvarlig om vi ikke satte inn støtet så tidlig som mulig. Så kan man godt diskutere hvor mye annen læring vi skal ha i barnehagene våre, sier Høyre-byråd Anniken Hauglie.

karin.fladberg@dagsavisen.no

SPRÅKLØFT

Neste år skal fire av ti ansatte i Oslos barnehager lære mer om språkutvikling, språkarbeid og språkkartlegging.

Om kort tid skal det innføres en Oslo-standard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling. Ut fra observasjon skal barn som strever eller ligger etter, kartlegges ved hjelp av språkverktøyet TRAS. Barna som trenger det, skal få hjelp tidlig.

Det skal også opprettes «språknettverk» i bydelene der ansatte som har gått på kurs skal utveksle ideer og gi hverandre støtte i språkarbeidet.

Kilde: Oslo kommune, Byrådsavdeling for kunnskap 
og utdanning

Mer fra Dagsavisen