Sprengte og planerte uten lov

Bakgrunnen for det er sprengningsarbeider og oppfylling av terrenget uten tillatelse.

I alt er om lag 2.000 kvadratmeter blitt planert i løpet av de siste ukene, ifølge Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

– Vi ser svært alvorlig på saken, sier avdelingsdirektør Kyrre Jordbakke.

– Jeg handlet i god tro, forsikrer eieren av tomta, Egil Bentzen i EB Eiendomsdrift.

I strid med markaloven

Det var i slutten av august at Oslo kommune ble varslet om sprengnings- og planeringsarbeidene på eiendommen i Enebakkveien 460. Også Østmarkas Venner ble informert om dette, og responderte med umiddelbart å sende en henvendelse til Plan- og bygningsetaten.

4. oktober gjennomførte Plan- og bygningsetaten befaring på stedet. Da ble det konstatert «at det var felt trær på eiendommen, foretatt sprengning og oppfylling/endring av terrenget».

Det utløste en stoppordre til EB Eiendomsdrift datert 6. oktober. Her heter det blant annet:

* «Det foreligger i dag ingen tillatelser til masseoppfylling på Enebakkveien 460 fra bygningsmyndigheten eller andre myndigheter.»

* «Eiendommen ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde, og etter paragraf 5 er bygge- og anleggsdrift forbudt i marka, med mindre det foreligger dispensasjon.»

* «Plan- og bygningsetaten ser alvorlig på overtredelsen, da befaringen avdekket et stort omfang på de utførte arbeider.»

I brevet gjør Plan- og bygningsetaten også det klart at hvis ordren om å stanse arbeidene ikke blir etterfulgt, vil en tvangsmulkt på 200.000 kroner forfalle til betaling.

Det var likevel ikke enden på visa.

– Vi har fått flere bekymringsmeldinger siden vi ga stoppordre, og dette tyder på at stoppordren ikke er etterfulgt. Derfor tok vi en ny befaring onsdag 18. oktober, og konstaterte dessverre at stoppordren ikke ble etterfulgt, opplyser Jordbakke.

Plan- og bygningsetaten har sendt flere brev til EB Eiendomsdrift og også ringt flere ganger. Så langt har man ikke lyktes i oppnå kontakt med selskapet, får Dagsavisen opplyst.

– Vi gjør nå et nytt forsøk på å få kontakt med eieren, men reglene er klare. Ved brudd på stoppordre gir vi tvangsmulkt, påpeker Jordbakke.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Visste ikke om grensa

Egil Bentzen i EB Eiendomsdrift, avviser at han med vitende og vilje har gjort noe galt.

– Jeg kjøpte eiendommen i mars. Den har i 50-60 år vært en industritomt. Jeg visste ikke at den lå innenfor markagrensa, sier han.

Bentzen bekrefter at det har skjedd sprengnings- og planeringsarbeider, men han mener at det må være lov å foreta slike endringer inne på egen eiendom. Formålet var å sørge for parkeringsplasser.

Bentzen sier videre at han er overrasket over at Plan- og bygningsetaten har mottatt bekymringsmeldinger om arbeidet som har foregått.

– Jeg visste ikke at markagrensa gikk her. Det fant jeg ut i går (onsdag 18. oktober, journ. anmrk.). Jeg kjøpte eiendommen i god tro.

– Hvordan reagerer du på varselet om en tvangsmulkt på 200.000 kroner?

– Jeg vil forholde meg til det kommunen sier, men jeg ønsker også å dekke til de store steinene slik at det ser greit ut, svarer han.

Det ønsket kan Bentzen ikke regne med å få oppfylt, etter som det er lite trolig at han vil få innvilget et unntak fra byggeforbudet i Marka, opplyser Plan- og bygningsetaten.

Skulle en eventuell søknad bli avslått, må han i stedet være forberedt på å sette terrenget tilbake til opprinnelig stand, i den grad det er mulig, får Dagsavisen også opplyst.

Har hevet nivået på mulkter

Kommuner over hele Norge tyr jevnlig til stoppordrer og varsler om tvangsmulkt for å stanse det som oppfattes som ulovlig aktivitet.

Plan- og bygningsetaten i Oslo har gitt 20 stoppordrer så langt i år, mot 12 i hele fjor, og ytterligere tre varsler om stoppordre. Tvangsmulktene beløper seg totalt til 2,3 millioner kroner, mot nær 2,7 millioner i hele 2016.

I Bergen har etaten gitt ni stoppordrer i år. Samtidig er det fattet hele 68 vedtak om tvangsmulkt. Totalt beløper disse mulktene seg til over 2,6 millioner kroner.

Byggesakskontoret i Trondheim melder om 14 tvangsmulkter i fjor.

Stavanger kommune har så langt utstedt ni tvangsmulkter i år.

– Har plikt

– Kommunene har plikt til å følge opp mulige forhold som er i strid med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Det påpeker Mette Svanes, direktør i Plan- og bygningsetaten i Bergen. Der ble satsen for høyeste engangsmulkt økt fra 70.000 til 200.000 kroner i vår. Høyeste dagmulkt ble økt fra 1.000 til 10.000 kroner. De høyeste mulktene som så langt er gitt i Bergen, er 150.000 kroner i engangsmulkt og 5.000 kroner i løpende dagmulkt.

– Det er i alles interesse at regelverket i plan- og bygningsloven følges. Dette hindrer byggefeil og unødvendige byggekostnader, og at det oppstår fare for liv og helse og forurensning, sier Svanes.

Hun nevner også klima- og miljøhensyn, hensynet til barn og unge, tilgjengelighet og estetikk i denne sammenhengen.

Mange tipsere

Byggesakssjef Kristin Fjeld-Eiken i Stavanger, forteller om tilsyn «de fleste av ukedagene».

– Vi mottar også henvendelser fra publikum, andre etater i kommunen, Arbeidstilsynet, politiet og andre om byggeaktivitet som de reagerer på. Mindre saker som utgraving i kjeller og boder uten nødvendig tillatelse, avdekkes opptil flere ganger hver uke, opplyser hun.

Så langt i år er det fakturert tvangsmulkter for til sammen 76.000 kroner og i tillegg fire overtredelsesgebyr for totalt 160.000 kroner, i Stavanger. Overtredelsesgebyr er en «tilbakeskuende sanksjon» i motsetning til tvangsmulkt.

I Trondheim ble det i fjor gitt tvangsmulkter i spennet fra 4.500 til 27.000 kroner, forteller Ingeborg Semundseth, avdelingsleder ved Byggesakskontoret der.