Solveig Horne: Jeg er en hverdagsfeminist

- Denne regjeringen har en offensiv likestillingspolitikk, som de skal få merke på Stortinget, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) og setter seg til rette i sofaen inne på kontoret sitt i Akersgata.

To måneder har gått siden hun kom ut på Slottsplassen som en del av den blåblå regjeringen. Alle statsrådene fikk utdelt blomster. Horne fikk også et regnbueflagg. Det var ikke tilfeldig. Det blåste kraftig rundt Horne fra dag én. Gamle sitater ramlet ut av avisarkivene, enten det handlet om «homoeventyr» eller «sosialistisk tvangsideologi».

- Mer enn pappaperm

I dag vender Horne tilbake til Stortinget for å debutere som likestillingsminister i en spørretime som i stor grad vil handle om nettopp likestillingspolitiske spørsmål.

Det første spørsmålet Horne skal svare på, er dette: På hvilke områder ønsker statsråden å reversere likestillingen, og hvor langt tilbake må vi for å komme på et ønskelig nivå? I begrunnelsen fra spørsmålsstiller Lene Vågslid (Ap) heter det at statsråden har uttalt seg i ulike retninger når det gjelder likestilling. «Vi for eksempel har kunnet lese at hun mener likestilling har kommet for langt, og at husmødre er mer diskriminert enn homofile», skriver Vågslid.

Horne vil ikke røpe hva hun kommer til å svare, men sier hun ikke kjøper premissene i spørsmålet.

- Likestilling er mer enn fire uker pappaperm og en tusenlapp i kontantstøtte, sier hun.

- Valgfrihet

Horne avviser at hun mener likestillingen har gått for langt.

- Vi har store utfordringer på likestillingsfeltet. Jeg tror vi skal ha fokus på de utfordringene vi har framover og ikke henge oss opp i å definere at likestilling bare er å gi familiene valgfrihet og øke kontantstøtten, sier hun.

Så hva med den offensive likestillingspolitikken hun sier regjeringen har? I Stortinget i dag må hun svare på hva som er regjeringens mest likestillingsfremmende tiltak. Hva svarer hun?

- Det er å ha valgfrihet, det er å snakke om like muligheter og likeverd. Det er å satse på de utradisjonelle yrkesvalgene, ta opp de utfordringene vi har i dag i forhold til å få også menn og gutter til å tenke utradisjonelt, sier hun og legger til at det også handler om å få «innvandringskvinnene ut i arbeid».

Hun vil også ha fokus på vold mot kvinner. Og sier vi ikke må glemme arbeidet regjeringen setter i gang for å vri bistandspengene over på utdanning for jenter.

Like muligheter

- På hvilken måte mener du valgfrihet er et likestillingsfremmende tiltak?

- Likestilling for meg er kanskje ikke det samme som likestilling for deg. Vi er forskjellige, alle sammen. Likestilling foregår ikke bare i dette departementet, det foregår på alle andre felter, og det å gi kvinner og menn en valgfrihet er også en form for likestilling. Sosialistene har veldig lenge fått definere hva likestilling er, men likestilling er mer enn fedrekvote og kontantstøtte. Det er å ha fokus på de tingene kvinner og menn er opptatt av i hverdagen, det kan være like muligheter til helsetjenester, like muligheter til å føle trygghet når du er ute og går, det er å kunne ha fokus på gründervirksomhet, entreprenørskap, sier Horne.

Så hva er likestilling for statsråden?

- For meg er likestilling å ha like muligheter. Og det er å bli behandlet likt og ha likeverd. Denne regjeringen har fokus på en universell likestillings- og antidiskrimineringslov.

- Er du feminist?

- Jeg er en hverdagsfeminist. Jeg er opptatt av de hverdagslige tingene jeg tror norske kvinner er opptatt av i dag. Og det er ikke bare fedrekvote, kontantstøtte og kvotering.

- Hva er ditt viktigste likestillingspolitiske mål?

- Først og fremst å få på plass en universell likestillings- og antidiskrimineringslov. Vi skal bygge videre på det gode arbeidet som foregår innen likestilling, både i arbeidsliv og i de ressurssentrene vi har der ute i dag, og så skal vi ha fokus på likestilling både med tanke på integrering og ikke minst i forhold til å dra inn mannsperspektivet i likestillingsarbeidet.

Pappapermen

Horne gjentar flere ganger at hun ikke vil blande seg inn i folks familieliv, at de må gis større valgfrihet og fleksibilitet.

Noe av det første regjeringen gjorde, var å kutte fedrekvoten fra 14 til ti uker. I tilleggsproposisjonen slås det fast at det vil spare staten for 35 millioner kroner bare for 2014, fordi kvinner tjener mindre enn menn. Det legges til grunn at deler av permisjonen som ellers ville bli tatt ut av far, nå vil bli tatt ut av mor. Horne sier det er usikre tall og mener det har vært for mye fokus på disse tallene.

- Det har vært så mye snakk om kutt, kutt, kutt, men vi beholder den foreldrepermisjonen som er på 49 og 59 uker og øker den felles delen som har vært etterspurt fra veldig mange foreldre. De ønsker en større fleksibilitet, sier hun og legger til at det ikke er noe som vil glede henne mer enn om hun må gå tilbake i revidert budsjett og si hun trenger mer penger fordi flere menn ble hjemme.

På spørsmål om hun virkelig mener at husmødre er mer diskriminert enn homofile, svarer hun verken ja eller nei. Horne sier at selv om husmødre ikke diskrimineres med tanke på lovverket, er de blitt sett ned på og ikke nok verdsatt.

- Veldig mange kvinner som har valgt annerledes enn det sosialistene har betegnet som det rette, har kjent på at de er blitt sett ned på og har vært mindre verdt med de valgene, sier hun.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no