Annonse
Helsevesenet har jevnlig blitt stilt overfor store utfordringer de seneste årene. I 2014 ble alle forholdsregler tatt av Ullevål universitetssykehus ved behandlingen av en ebolasmittet kvinne. Ebola har meget høy dødelighet.

Smittevern i skvis

Kommunene er avhengige av smittevernkompetansen til Folkehelseinstituttet, påpeker Smittevernlegene.

Annonse
Innenriks

 

Fagmiljøene som tilbyr slik kompetanse, er nå under nedbygging på grunn av regjeringens kutt i Folkehelseinstituttets budsjetter. Dagsavisen har omtalt dette i flere artikler.

Fagområdet for smittevern, miljø og helse, som i stor grad betjener kommunene, kan alene bli slanket med 60-70 årsverk, opplyser Marc Gayorfar, leder for Norsk Tjenestemannslag i FHI.

Smittevernlegene, som er et nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger, er svært opptatt av hva det kan føre til.

– Vår forventning (er) at instituttet i sin utfordrende prioriteringsprosess, tar på alvor våre behov og smittevernlovens krav til instituttet om bidrag til smittevernet ute i kommunene, går det fram av et brev til FHI.

Les også: På helsa løs i helseinstituttet

Mange viktige bidrag

I brevet ramses det også opp hva Smittevernlegene mener er «viktige bidrag fra Folkehelseinstituttet», blant annet:

* Smittevernveilederen, Vaksinasjonsveilederen og andre veiledere.

* Smittevernvakta.

* Vaksinerådgivningstelefonen.

* Feltepidemiologisk gruppe.

* Vaksineforsyningen og rådgivning knyttet til den.

– Vi er opptatt av å bevare Folkehelseinstituttet som den viktigste samarbeidspartner, informasjonskilde og rådgiver for smittevernet i kommunene, skriver styremedlem Dagfinn Haarr i Smittevernlegene.

Han viser også til hva medlemmer av Smittevernlegene har uttalt om FHIs betydning.

«Uten FHI ville arbeidet vært svært vanskelig», ifølge en av dem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Essensiell betydning

«Spesielt har jeg lyst til å vektlegge den sentrale bistand ved lokale utbrudd. Den er av essensiell betydning for en faglig forsvarlig og trygg kommunehelsetjeneste (...). Dette blir ekstra viktig i et tynt befolket land, der den lokale samfunnsmessige og smittevernfaglige kapasitet verken er ressurssterk eller klarer å være faglig spisset på alle felt», ifølge en annen.

Det at smittevernlegene har nok å henge fingrene i, går klart fram av den nevnte smittevernveilederen. Her omtales et stort antall meldingspliktige sykdommer som aids, influensa, kikhoste, kusma, meslinger, røde hunder, tuberkulose, malaria, gonore og klamydia.

Slik Smittevernlegene vurderer det, bør overvåkingssystemene heller styrkes enn svekkes.

– De aller fleste kommuner har få fagpersoner innen smittevernet. Det betyr at mange er avhengige av et robust, statlig kompetansemiljø, skriver Haarr.

– Vår rolle som pådriver for å være til støtte for kommunene, burde heller styrkes med ytterligere ressurser, sier også Marc Gayorfar.

– Men nå skjer det motsatte. Det er da ingen tvil om at det er stor fare for at tiltenkt effektivisering fører til ineffektivitet, mener han.

Les også: Må likevel si opp i Folkehelseinstituttet

– Forstår bekymringen

– Jeg forstår smittevernlegenes bekymring, og er enig i at det er avgjørende med et sterkt statlig kompetansemiljø som kan støtte kommunene, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

– Folkehelseinstituttet skal sørge for at støtten til smittevernberedskapen i kommunene ivaretas og utvikles videre. Vi har den nødvendige kompetansen og operative ressurser for bistand ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Vi moderniserer og effektiviserer smittevernarbeidet, og selv om budsjettsituasjonen er krevende, vil vi sikre at dette arbeidet videreføres. Å ha et sterkt statlig kompetansemiljø som støtter kommunene, gir den medisinskfaglig beste og mest kostnadseffektive formen for beredskap, fortsetter hun.

Les også: Vil styrke Folkehelseinstituttet

Annonse