Innenriks

Slik skal Nav få 200.000 flere i jobb

– Hadde det ikke vært for oppfølgingen jeg fikk, ville jeg vært 100 prosent ufør, sier Vibeke Klykken. I fire år lå hun på sofaen. Arbeidstrening ble veien ut av trygdeapparatet.

Bilde 1 av 2

Rundt 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne står i dag utenfor arbeidslivet. For å få denne gruppen i jobb, lanserer Nav til helgen et nytt og storstilt tiltak kalt Arbeidsforberedende Trening (AFT). Formålet er å hjelpe folk med hull i CV-en å få en fot innenfor arbeidsmarkedet. Det nye tiltaket vil på sikt spare samfunnet for milliarder, spår NHO, og viser til at det koster 12 millioner å holde en person på trygd gjennom et helt liv.

– Vi har store forventninger til dette tiltaket, som vi har etterlyst lenge. Vi tror det vil øke gjennomstrømningen, få ned ventetida og få flere i arbeid raskere, sier direktør Kenneth Stien i NHO Service.

Les også: Kan unngå uføre

Må vente i 400 dager

Mens Nav-brukerne i dag sendes fra ett tiltak til det neste, vil de med AFT-ordningen få ett tilbud som følger dem hele veien til en ny jobb. Stien tror det vil bidra til at færre faller fra underveis.

– AFT-tiltaket innebærer for første gang at deltakerne følges hele veien fra avklaring til overgang til jobb i et sømløst system hvor det legges sterkere vekt på utprøving og trening i ordinært arbeidsliv på vei mot ordinært arbeid. Det erstatter et rigid og oppstykket tiltakssystem med lange venteperioder. Bare ventetida for å komme i gang med det første tiltaket tok i fjor over 400 dager. Det gjør at unødvendig mange ender på uføretrygd, sier Stien.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Nav lot meg være syk

For Vibeke Klykken (42) ble arbeidstrening veien ut av trygdeapparatet. Etter at hun fikk påvist den kroniske sykdommen Menières, ble hun liggende på sofaen i fire år og trodde aldri hun skulle komme seg tilbake i jobb.

– Det eneste jeg ville var å sitte hjemme og se på Dr. Phil på TV. Jeg var nesten ikke på butikken engang. Jeg var langt, langt nede, forteller Klykken.

I dag har hun en deltidsstilling i frisørkonsernet Raise Gruppen, men veien dit har vært kronglete.

– I de årene jeg lå hjemme, fikk jeg ikke særlig oppfølging fra Nav. De lot meg bare være syk. Jeg prøvde jo å søke jobber, men kom ikke inn til intervju noen steder fordi jeg hadde hull i CV-en. Til slutt tok jeg selv kontakt med Nav og spurte om de kunne hjelpe meg. Etter hvert fikk jeg tilbud om å starte i et tiltak, sier Klykken.

Hun er klar på hva som må til for å hjelpe personer som henne tilbake til arbeidslivet.

– Jeg trengte noen til å bakke meg opp. Det er så mange av oss som trenger å få en fot innenfor et sted. Hadde det ikke vært for oppfølgingen jeg fikk fra Karea-Varbas (arbeidsmarkedsbedrift, journ.anm.), hadde jeg søkt om hundre prosent uføretrygd, selv om jeg egentlig ikke trenger det.

Les også: Mest lukrativt ikke å jobbe

Lover tettere oppfølging

Bedre oppfølging er et av kravene i det nye tiltaket fra Nav, forteller seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i Nav.

– Til nå har det vært for tilfeldig hvor tett Nav følger opp brukere i tiltak. Det er litt sånn at vi søker brukeren inn på en arbeidstreningsplass eller hos en tiltaksarrangør og krysser fingrene for et vellykket løp. Med AFT og flere andre nye tiltak, stilles det krav om oppfølging fra Nav minst hver tredje måned. Hvis ikke vi får det til, er det heller ikke sikkert at vi får bedre resultater enn med tidligere tiltak, sier Grundtjernlien.

Han legger ikke skjul på at det krever mer ressurser.

– Hvis vi mener alvor med arbeidstrening og AFT, må vi styrke førstelinjen og sette av flere folk til å følge opp brukerne direkte. Det krever ressurser, sier Grundtjernlien.

Les også: – Ikke glem de «skjulte ledige»

Krever tiltaksplasser

For at AFT-tiltaket skal lykkes, må regjeringen sørge for nok tiltaksplasser, mener Stien i NHO. I dag finnes det 65.000 tiltaksplasser for de 200.000 personene med nedsatt arbeidsevne. 120.000 av disse trenger et arbeidsrettet tilbud, ifølge NHO.

– Halvparten av dem som deltar i tiltaket skal ut i ordinært arbeid etterpå. Det er en høy ambisjon, men vi tror det er mulig å oppfylle, forutsatt at nivået på antall tiltaksplasser opprettholdes og at regjeringen satser på tiltaket, sier Stien.

Han får støtte fra stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF).

– Vi har store forventninger til at regjeringen kommer med nok tiltaksplasser når statsbudsjettet legges fram. De som trenger det mest, blir i dag skjøvet bak i arbeidsledighetskøen. Når ledigheten stiger, havner de enda lenger bak, og det kan vi ikke sitte og ser på. Når vi går over til ett tiltak, håper vi at disse personene får bedre oppfølging slik at de slipper den nedverdigende kanossagangen fra kurs til kurs uten at de kommer i reelt arbeid, sier Toskedal.

Les også: Flere og flere unge uføre

Mer fra Dagsavisen