Innenriks

Slik skal han reise KrF fra spagaten

KrF-leder Knut Arild Hareide har vraket samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen. Men er likevel villig til å fortsette å gi regjeringen budsjettstøtte i årene som kommer.

Bilde 1 av 2

Statsminister Erna Solbergs regjering kom svekket ut av valget, og ble enda mer svekket da KrF denne uka sa nei til all form for formalisert samarbeid.

Samtidig var KrF en av valgets store tapere. De fire siste årene som støtteparti for Høyre/Frp-regjeringen, har sendt partiet i full fart retning sperregrensen – KrF falt fra 5,6 prosent i 2013-valget til 4,2 prosent i årets valg.

I dette intervjuet med Dagsavisen forteller KrF-leder Knut Arild Hareide om:

Hva slags forhold han skal ha til regjeringen den neste firårsperioden.

Hvordan han har tenkt til å gjenreise partiet i sentrum av norsk politikk.

Les også: KrF ute av regjeringssamtalene

– Helt naturlig

Samtidig som Hareide avviser ethvert formalisert samarbeid med en regjering der Frp er med, har han like fullt åpnet opp for å gi regjeringen budsjettstøtte denne høsten.

Og ikke bare det: På spørsmål fra Dagsavisen om Hareides positive holdning til et budsjettsamarbeid med regjeringen denne høsten er et engangstilfelle, svarer han:

– Nei, jeg håper at vi kommer til å være en budsjettpartner for denne regjeringen i tida framover. Og vi ønsker å være konstruktive i samarbeidet. Samtidig har vi satt oss i en situasjon der regjeringen kan gå til andre.

– Hvorfor vil KrF garantere for regjeringens liv gjennom et budsjettsamarbeid denne høsten?

– Fordi vi har vært tydelig på to ting denne valgkampen: Det ene er at vi har pekt på Erna Solberg som statsminister. Rett nok for en sentrum/Høyre-regjering, men det forplikter oss likevel. Så ønsker vi politisk gjennomslag, og det tror jeg vi kan få gjennom budsjettforhandlinger. Derfor er det helt naturlig for oss å søke samarbeid om budsjettet, og få gjennomslag for vår politikk.

– Hvordan forklarer du uviljen mot å sitte i eller samarbeide med en regjering der Frp er med, mens du samtidig har et ønske om budsjettsamarbeid med en slik regjering?

– For meg er det en ganske stor forskjell på det å inngå et formalisert samarbeid som støtteparti, som vi har vært. Det er stor forskjell til det vi gjør etter dette valget, når vi er tydelig på at vi er et opposisjonsparti. Vi går tilbake til det jeg vil kalle normalsituasjonen i norske politikk, med en mindretallsregjering som søker støtte fra sak til sak. Det er en reell endring i måten vi opptrer, sier Hareide.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil svinge begge veier

Dagsavisen er kjent med at en internt i KrF vurderer det som krevende å skulle lage trøbbel for regjeringen denne høsten. Samtidig er det et ønske om på lengre sikt å manøvrere KrF-skuta tilbake til sentrum av norsk politikk, med om lag like lang – eller kort – avstand både til høyre- og venstresida.

Hareide kommenterer det på sin side slik:

– Skal jeg få til gjennomslag, er jeg avhengig av å få til løsninger med de blåblå, men jeg er også avhengig av løsninger med de andre partiene i Stortinget.

Tross et dårlig resultat i valget, sitter KrF i en mektig vippeposisjon i Stortinget. Partiet kan sikre regjeringen flertall, eller vippe det i favør av den Ap-ledede opposisjonen.

Tilnærmingen mellom Ap og KrF fikk tilsynelatende en brå slutt noen dager før valget, da det ble oppfattet som om partiene lukket døra for hverandre. Som Dagsavisen skrev sist lørdag, bekrefter imidlertid Ap fra sentralt hold «at strategien og samarbeidslinjen mot KrF ligger fast».

– Hvordan ser KrF på dette nå?

– Vi var tydelig på hva som var vårt prefererte alternativ i valgkampen, en sentrum/Høyre-regjering. Så lykkes ikke det, og da må vi gjøre det vi kan for å få gjennomslag. Det betyr at vi ser for oss samarbeid både med høyre- og venstresida i norsk politikk.

Debatt: KrF – et frastøtende navn (Helge Simonnes)

Valgte Frp, vraket KrF

Frp ser ut til å forbli en del av grunnlaget for en regjering på ikke-sosialistisk side. Siden Høyre holdt på Frp, betød det at KrF glapp

– Høyre har gjort noen valg, både i 2013 og i 2017, som vi må ta inn over oss. Derfor er det med på å legge noen tydelige føringer for vårt valg. Samtidig ser vi at vårt valg kan gi oss betydelig politisk gjennomslag, sier Hareide.

Les også: Ap-døra på gløtt

Mer fra Dagsavisen