Annonse
STÅLKONTOLL: Litt bevisst tenking er alt som skal til for å få kontroll over egen økonomi. Rådene får du her. ILLUSTRASJONSFOTO: PHOTOS.COM

Slik får du sunnere økonomi

KONTROLL: Med enkle grep kan du gjøre økonomien din sunnere enten du har rimelig kontroll over pengene fra før eller virkelig er ute å kjøre.

Annonse
Innenriks

Dagsavisen har valgt ut de rådene vi mener er best fra floraen av økonomiråd.

 

1. Diagnose

Start med å gjøre deg opp en mening om hva som er sunn økonomi for deg/din familie. For at den skal være sunn, må inntektene være større enn utgiftene. Det betyr at du er i stand til å spare. Du må også klare å håndtere renter og avdrag på lån uten store anstrengelser. Avdrag på lån er også sparing.

Verdien på eiendelene dine bør være høyere enn gjelden.

Du må ha en buffer mot uforutsette utgifter. Hvor stor den er, vil variere med livsfasen din og hva du har av eiendeler.

Du er forsikret mot hendelser kan ruinere deg hvis ulykken er ute, f.eks., brann. Tenk selv etter hva mer. Ved å google på dagsavisen.no, finner du fram til artikler om forsikringer du bør ha.

 

2. Inntekter og utgifter

Skaff deg oversikt over pengestrømmen inn og ut. Det gir stålkontroll og aha-opplevelser.

Her presenterer vi to metoder, en for deg som er litt grundig og en for deg med harelabb.

Harelabbmetoden: Skaff deg oversikt over de faste kostnadene dine (bl.a. husleie, renter og avdrag på lån, jobbreise, forsikring, strøm, kommunale avgifter - og nødvendig mat og drikke). Er du usikker på beløpene, vil du finne ut av det meste ved å gå inn på nettbanken din. Best oversikt over nødvendig kjøp av dagligvarer finner du ved å ta vare på alle kvitteringer i en måned.

En litt grundigere metode: De fleste har en nettbank med en funksjon som viser hva de bruker penger på. Flere nettbanker setter også automatisk opp budsjett for deg basert på hva du har brukt penger på. Bruk oversikten fra nettbanken (den spesielle budsjettlignende oversikten eller en vanlig oversikt over transaksjonene dine) som grunnlag for å sette opp eget budsjett. Husk å få med regninger som forfaller sjeldnere enn hver måned.

På SIFO Referansebudsjett (du finner det ved å google de to ordene) kan du se hvor mye en gjennomsnitts­person/-familie på din alder og i din livssituasjon bruker til ulike formål.

Fordel kostnadene på: Faste utgifter, dagligvarer, jobbreise, bilutgifter, klær, ferie/fritid, diverse. Bryt det ned på månedsnivå. Vil du gå grundigere til verks, kan du bruke de kategoriene som SIFO Referansebudsjett bruker for det daglige forbruket.

Du kan også dele utgiftene i påvirkbare, delvis påvirkbare og ikke påvirkbare.

Hold utgiftene opp mot inntektene (faktisk inntekt, og ikke ønsket inntekt). Få med alle inntektene, også eventuell barnetrygd og kontantstøtte.

 

Kutte kostnader

Slik kutter du utgifter:

Vær sikker på at du har stålkontroll på de store regningene.

Tenk gjennom hva du må ha, hva du vil ha og hva du kjøper av gammel vane.

Få noen aha-opplevelser ved hjelp av enkle regnestykker. Unner du deg for eksempel ett beger fra en kaffebar til 35 kroner hver arbeidsdag, koster det deg 9.100 kroner i året. Hvis du går inn på sløsekalkulatoren til Dinside.no, kan du enkelt regne ut hva impulskjøp koster deg i året.

Bestem deg for hvor mye du vil kutte i unødvendige utgifter per måned.

Bestem deg for ikke å bruke mer penger enn du har på konto selv om du har kredittkort. Kutt ut kredittkortene hvis du ikke har stålkontroll på økonomien. Ha i hvert fall ikke mer enn ett.

Betal regningene ved forfall. Det er dyrt å «glemme» regninger.

Ikke handle mat når du er sulten. Da kjøper du for mye.

Skriv handleliste og handle matvarer en gang i uka. Bruk gjerne tilbudsaviser som utgangspunkt for ukens meny.

Bruk billigbutikker og handelskjedenes egne merkevarer, for eksempel First Price, hvis det ikke er for tungvint og der dette ikke går ut over kvaliteten.

Shop rundt for å få lavere lånerenter, strøm, TV-sendinger/internett og forsikring.

 

Bygge buffer

Etter at du har kuttet kostnader, bør inntektene være større enn utgiftene. Da kan du begynne å spare - eller sløse med kontroll. Ikke sløs bort hele overskuddet ditt. Sett opp en spareplan. (Nedbetaling av lån er også sparing, men i tillegg må du som et minimum spare opp en buffer).

 

Holde kontrollen

Kontroller hver måned at du holder deg til budsjettet ditt. Her kan du bruke nettbanken.

Vær åpen med ektefelle/samboer om økonomien. Diskutér den og planlegg i fellesskap.

Det kan gi bedre styring å sette inn penger på felles konto til store, faste utgifter og til formål dere planlegger å bruke ekstra med penger på. Disponer denne kontoen i fellesskap.

Det er et alarmsignal hvis den ene partneren/ektefellen stadig låner av den andre.

Kilder: Bloggen Sunn Økonomi, som drives av DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl, TV 2, forbrukerøkonom Magne Gundersens (Sparebank 1) anbefalinger på Hegnar Online, Nav, Forbrukerrådets Finansportalen, bloggen Sunn-økonomi.com, Dagsavisens arkiv, SIFO og DN.no

Annonse