Innenriks

Slik brukes vektere i osloskolen

Flere skoler i Oslo bruker sivile vektere fra Securitas for å passe på truende og utagerende elever og skape ro i skolen.

Bilde 1 av 2

Det får Dagsavisen bekreftet fra flere hold.

En ansatt i vaktselskapet betegner oppdragenes art som «en kombinasjon av sikkerhet, helse og miljø.»

Ifølge en tidligere vekter som Dagsavisen har snakket med, kan skoleoppdragene dreie seg om alt fra korte dagsoppdrag, to-ukersoppdrag eller månedsoppdrag.

– Det kan være en skole som ønsker ekstra trygghet i skolegården eller en-til-en oppfølging av en enkeltelev, sier eksvekteren.

Da Dagsavisen intervjuet Oslos skoledirektør Astrid Søgnen tirsdag forrige uke, bekreftet hun at skoler i Oslo hyrer inn vektere fra sikkerhetsselskaper for å holde øye med eller fotfølge truende enkeltelever og for å bidra som ressurs i skolen.

Samtidig vedgår hun at Utdanningsetaten ikke har noen fullstendig oversikt over bruken av vektere i osloskolen:

– Vi har ingen samlet oversikt. Rektorene er ikke pålagt å rapportere dette. De tar det sannsynligvis med områdedirektørene. Vi forsøker å dempe rapporteringskravet til rektorene, sier Søgnen.

Les også: Hver skoledag utsettes fire oslolærere for grov vold

Delegert til rektor

Hun bekrefter videre at etaten i visse tilfeller betaler og forhåndsgodkjenner bruk av vektere, men understreker at dette skjer ytterst sjelden.

– Som regel er det skolene selv som dekker dette, sier Søgnen.

Hun bekrefter videre at heller ikke fotfølging av enkeltelever trenger etatens godkjenning i forkant:

– Denne avgjørelsen er delegert til rektorene i likhet med andre enkeltvedtak hjemlet i Opplæringsloven. Dette gjelder også vedtak for å trygge ansatte, sier direktør Astrid Søgnen til avisen.

Les også: – Nærmer seg en lovløs arena (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Under intervjuet med skoledirektøren kunne Søgnen ikke fremlegge tall knyttet til bruk av vektere.

Dagen etter skriver hun følgende i en oppklarende e-post:

«Vi har undersøkt dette nærmere og jeg bekrefter det jeg sa – at bruken av vektere er i lite omfang og unntaksvis. Det ble i 2016 satt inn vektere begrunnet med utagerende elever i åtte tilfeller av varierende varighet på videregående skoler, og to tilfeller i grunnskolen.»

I tillegg er det leid inn vektere ved to voksenopplæringssentre der ansatte har mottatt trusler fra elever ved andre skoler.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Utfordrende miljø

Hvilke skoler dette dreier seg om, ønsker skoledirektøren ikke å gå ut med. «Da vektere er i sivil kan vi ikke gå ut med navnene på skolene, da sikkerhetstiltakene ikke lenger vil ha noen verdi dersom elevene er kjent med at det er vektere på skolen» skriver Søgnen.

I en e-post fra pressekontakt Eldrid Odden Otterlei i Securitas, svarer selskapet slik på spørsmål knyttet til deres engasjement i osloskolen:

«Vi bistår skoler med oppfølging der miljøet av ulike årsaker kan være utfordrende. Det kan være direkte kontakt med enkeltelever, eller som en ekstra voksenperson som fungerer som kontaktperson og bindeledd mellom både elever og lærere.»

Videre skriver Otterlei at vekterne «kan bistå ved forebygging for å unngå at miljøer knyttet til rus, får enkel tilgang til skolens elever».

Det fremkommer også at skolevekterne langt på vei håndplukkes:

«Personlig egnethet er viktig i ansettelse av vektere til disse oppdragene og erfaring med ungdom er en fordel» står det å lese.

Ifølge en tidligere vekter Dagsavisen har vært i kontakt med, er det vanlig at oppdragets art skreddersys ut fra skolenes behov. Det kan dreie seg om alt fra å hoppe strikk i skolegården til å holde ro og orden fordi læreren er utrygg.

I årsrapporten om vold og trusler mot ansatte i osloskolen, som skoledirektøren nylig overleverte til kommunens arbeidsmiljøutvalg, er bruk av vektere i skolen ikke omtalt.

Les også: Arbeidstilsynet ble ikke varslet

Akutt behov

Som Dagsavisen tidligere har skrevet er Oslo Handelsgymnasium en av skolene som ved flere anledninger har brukt vektere for å holde øye med potensielt farlige elever.

«Ved flere anledninger har det blitt hyret miljøarbeidere fra et sikkerhetsfirma for å fotfølge elever som har opptrådt truende.» heter det i rektor Trond Liens notat datert 2. mars 2015 – et knapt år etter at lærer Clemens Saers ble angrepet og skadet for livet av en elev.

Under intervjuet med direktør Astrid Søgnen stilte Dagsavisen følgende spørsmål:

– Kan det være at elever som egentlig trenger spesialpedagoger for å justere atferd og lære god sosial kompetanse, ender opp med vektere istedenfor kompetente lærere?

Til dette svarer Søgnen:

– Noen skoler har vært særdeles opptatt av å ansette miljøarbeidere for å avlaste lærere og rektorer.

– Det at man erstatter et behov for miljøarbeider med en vekter eller Securitas, er knyttet til at det er noen akutte behov, svarer UDE-direktør Astrid Søgnen.

Tema vektere i skolen er ikke et helt ukjent fenomen. I 2003 skrev VG at lærere ved en videregående skole i Kristiansand følte seg så utrygge på skolen at de krevde vektere til å passe på.

Les også: Utdanningsetaten avviser oppreisningskrav (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Ikke vanlig

I 2014 meldte NRK at flere videregående skoler i Bergen benyttet vektere for å hindre kriminalitet og narkotikaomsetning på skolens område.

Men at vektere nå brukes mer systematisk som et tiltak for å trygge og beskytte ansatte og elever, samt dempe sosiale konflikter elever imellom, har ikke vært vanlig her til lands.

Les også: Søgnen: Hvis jeg hadde sagt til HMS-seksjonen at nå må vi ha rapporter på dette, så hadde jeg jo fått det.

Dette er saken

* I 2014 ble Clemens Saers, lærer på Oslo handelsgymnasium, skadet for livet av en elev. Han krever nå 250.000 kroner i oppreisning fra Oslo kommune. Utdannings­etaten har avvist oppreisningskravet.

* I fjor rapporterte lærerne i hovedstaden om 1.940 tilfeller av vold mot lærere. Hele 901 av dem var alvorlige eller svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler. I sum er dette over en dobling fra året før. Likevel mener hovedverneombud Einar Osnes at de reelle tallene er enda høyere.

* Ingen av de alvorlige eller svært alvorlige voldshendelsene er rapportert til Arbeidstilsynet. Et klart lovbrudd mener professor emeritus Henning Jakhelln.

* Nylig måtte skoledirektør Astrid Søgnen forklare seg om alvorlig systemsvikt i så vel rapportering som håndtering og oppfølging av lærervold.

Mer fra Dagsavisen