Slaktes for melding om asylbarn

Ett år på overtid kunne justisminister Grete Faremo (Ap) i går presentere stortingsmeldingen «Barn på flukt».

- Vi må sikre beskyttelsen til de barna som har behov for det, samtidig som vi fører en politikk som ikke oppmuntrer noen til å legge ut på en reise mot Europa med den risiko det medfører, sa justisministeren.

Ikke noe nytt

Nå anklages regjeringen for å ha misbrukt en enestående mulighet til å skape en god politikk for mer enn 4.000 barn som bor alene eller sammen med familiene sine på mottak i Norge. Stortingsmeldingen har blitt noe helt annet enn det de forventningene regjeringen selv bidro til å skape for to år siden. Dét er den harde dommen fra Redd Barna.

- Etter å ha fulgt debatten det siste året har vi ikke hatt så store forventninger, men nå får vi bekreftet at det ikke er noe særlig nytt. Det er ingen nye signaler om å vektlegge barns rettigheter i større grad, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna, til Dagsavisen.

Kritisk til innretning

Organisasjonen er kritisk både til tiltak som videreføres og til selve innretningen.

- Regjeringen sier selv at den er opptatt av barnerettigheter, vi mener de legger lista for lavt og på feil sted. De er veldig opptatt av returtiltak. Vi er heller ikke mot det, men vi frykter at fokuset på retur går på bekostning av fokuset på beskyttelse. Dette er en melding som i stor grad har tiltak for å hindre at barn legger ut på flukt, og å sikre rask retur. Det er en skjevhet vi er bekymret for, sier Raanes.

Hun sier Redd Barna ikke er mot fokus på hjemlandet, men at en må passe på at man ikke hindrer barn som trenger å flykte, fra å kunne gjøre nettopp det. Det kan undergrave hele asylinstituttet, mener hun. Blant konkrete tiltak som fastholdes i meldingen, peker Raanes på planene om et omsorgssenter i Afghanistan.

- Tiltaket ble satt i gang kun for å begrense innvandringen fra Afghanistan, ikke fordi man mente det var til barns beste. Man har prøvd i tre år å opprette et slikt senter, men innrømmer at man ikke klarer det. Ingen internasjonale organisasjoner har forstått hva den norske regjeringen holder på med. Det er en veldig dårlig idé, som bare lukter signalpolitikk.

Begrenset opphold

Et annet tiltak meldingen opprettholder er ordningen med begrensede oppholdstillatelser.

- Man gir oppholdstillatelse til 15- eller 16-åringer som utgår når de blir 18 år, da må de reise fra landet. Vi kjenner noen av de guttene som har fått begrenset oppholdstillatelse, vi har aldri opplevd å se at politikk har rammet asylbarn så hardt. De er livredde for å fylle 18 år. Det gir dem ikke den tryggheten de trenger for framtida. Mange er kritiske både i Norge og internasjonalt, men regjeringen lytter ikke.

Raanes mener det er et tiltak som gjennomføres for å sende ut et signal om at Norge ikke er lurt land å søke asyl i. Det er et sosialt eksperiment med barns liv, sier hun.

Raanes understreker at det handler om 4.000 barn som lever i Norge, ikke bare de lengeventende barna som har stått i fokus de siste månedene. Hun stiller samtidig spørsmål ved situasjonen for de lengeventende, også etter at det før gårsdagens framlegging ble slått fast at hensynet til barna skal løftes og være grunnleggende for behandlingen av sakene. Det er sagt at dette skal gi flere opphold.

- Det var et blaff av optimisme i forrige uke, men vi er spente på hva som blir de praktiske konsekvensene. Når det kommer til de lengeventende barna sa de at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn. Men Faremo nærmeste dissekerte det, hun plukket det fra hverandre helt til man lurte på hva som egentlig står igjen, sier Raanes.

- Har oppnådd noe

Stortingsrepresentant Aksel Hagen (SV) sier på sin side at «Faremo har tidligere understreket at det er snakk om en reell praksisendring».

- Jeg mener det vil bli det, uansett hva Terje Sjeggestad mener. På andre områder bekrefter imidlertid meldingen status quo, sier Hagen til Dagsavisen. Ny praksis for de lengeventende barna beskrives av Hagen som «hovedunntaket» i en melding han sier seg enig i at er «mye en presentasjon av dagens politikk». Han sier partiet ønsket å gå lenger, og at de blant annet ønsket å fjerne ordningen med begrenset oppholdstillatelse.

- Vi ville fjerne denne praksisen, men har ikke fått gjennomslag, sier Hagen. Han mener likevel partiet «helt klart har oppnådd noe».

samfunn@dagsavisen.no

Asylbarna

Streng, men rettferdig er mantraet for norsk asylpolitikk. Dragkampen om hvor streng politikken skal være har pågått kontinuerlig blant de rødgrønne.

13. mai 2008: SV og Sp vant fram i striden om asylbarna – regjeringen dropper de mest omstridte forslagene til innstramming i asylpolitikken.

… men senere samme høst la regjeringen fram 13 punkter for innstramming av asylpolitikken. SV tok dissens.

Høsten 2009: Under forhandlingene om regjeringserklæringen Soria Moria 2 var asylpolitikken igjen et smertelig tema.

1. oktober 2010: «To-tre års tid i et barns liv er et hav av tid»

Justisminister Knut Storberget (Ap) varslet ny asylpolitikk for barnefamilier i Aftenposten. Målet for stortingsmeldingen «Barn på flukt» må være å gå foran og være et av de beste i Europa på vegne av asylbarna. «Dette rike landet har råd til å ta en runde om hvordan vi behandler barn på flukt», sa Storberget.

Meldingen ble utsatt. Og utsatt. Og utsatt.

Imens lever asylbarn, som er født og oppvokst i Norge, men en evig trussel om utkastelse

3. mars 2012: Dagsavisen bringer historien om 30 av de 450 barna som Jens Stoltenberg vil kaste ut.

Kampen for asylbarna skjer nå også i sosiale medier, som i Facebook-oppropet «La dem bli».

Kjente stemmer innen kultur, politikk og samfunnsdebatt kaster seg på i kampen. Ingvar Ambjørnsen sitter i Berlin og skjemmes.

Asylbarna splitter Ap.

31. mai 2012: Ingen regelendringer, ikke amnesti eller saker stilt i bero. Men barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) får spille ut seieren om at asylbarn med avslag på søknad om opphold skal få sakene vurdert på nytt, barnas beste skal bli hørt.

7. juni 2012: Justisminister Grete Faremo la endelig fram stortingsmeldingen «Barn på flukt».