Annonse
PROSESSORIENTERT: Med kvalitativ god skriveopplæring kan 8-åringer på 3. trinn skrive like bra som dagens 5. klassinger, ifølge forskerne bak Normprosjektet 2012–2016.

Skrivesuksess for norske elever

Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang.

Annonse
Innenriks

Det er et av flere oppsiktsvekkende funn i det største forskningsprosjektet om skriveopplæring som noen gang er gjennomført i norsk skole.

Hele 3.088 elever og 500 lærere fordelt på 20 skoler over hele landet har deltatt i prosjektet der elevenes skriveopplæring og skriveferdigheter er fulgt tett over en toårsperiode. Målet var klart: Gjøre norske elever til bedre skrivere.

– Oppskriften har forskerne og lærerne utviklet sammen, forklarer Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, som samarbeider med forskere fra flere institusjoner ledet fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Tett samarbeid

Gjennom et tett samarbeid med lærere fra hele landet laget forskerne først en såkalt forventningsnorm. Det vil si en standard for hvilke skriveferdigheter det er rimelig å forvente av elever etter fire og sju års skolegang skal ha. Dernest ble det laget en mal for hvordan lærerne skulle vurdere kvaliteten på elevtekstene.

– Neste steg var å ta dette inn i klasserommet som grunnlag for undervisning og vurdering, sier Berge.

Suksessoppskrift

Samme suksessoppskrift ble fulgt i alle klasserom:

Læreren har klare normer og forventninger til hva som er god skriving.

Elevene skal skrive mye og variert i alle fag.

Læreren gir elevene tydelige tilbakemeldinger og tips før tekstene skrives om.

Læreren underviser og motiverer gjennom tett oppfølging slik at eleven opplever mestringsglede.

– Vi ser at de lærerne som lykkes aller best er ekstremt flinke til å hjelpe elevene til å sette mål for seg selv og få en indre motivasjon. Elevene må se poenget med det de gjør, ellers virker det meningsløst, sier Kjell Lars Berge.

Utjevner forskjeller

Ifølge språkprofessoren er skriving i skolen tradisjonelt ganske løsrevet fra det faglige innholdet – typisk «skriv om en morsom dag i sommerferien».

– Dette er skriving uten særlig mål og mening og gir ingen stor gevinst, fastslår Berge, og fortsetter:

– I dette prosjektet har lærerne derimot jobbet målrettet med å utforme oppgaver som forankres i fagene. Elevene skal bruke det de lærer, og lære av det de skriver, sier Berge.

Etter to års målrettet skriveopplæring har forskerne gjort funn som de tror vil vekke så vel nasjonal som internasjonal interesse:

Elevene som deltok i skriveprosjektet presterte betydelig bedre på utvalgsprøven i skriving enn kontrollelever som ikke deltok i prosjektet.

Effekten på elevenes skriveferdigheter tilsvarte fra et halvt til to års undervisning, avhengig av elevenes alder. Jo yngre elever, desto større gevinst.

Elever som fulgte skriveprosjektet gjennom 3. og 4. skoleår hadde betydelig større effekt enn elever på 6. og 7. trinn, selv om også de presterte bedre enn forventet.

Elevenes bedring i skriveferdigheter viste seg uavhengig av elevenes kjønn, alder, etniske bakgrunn og skoletilhørighet.

– Vi har sett flere eksempler på skoler der foreldrene ikke tilhører de mest ressurssterke hva yrke og lønn angår, men der skolen likevel greier å utjevne sosiale forskjeller gjennom skriveundervisning av høy kvalitet, sier professor Berge.

Framtidsrettet

Ifølge OECD er skriving en av de absolutt aller viktigste ferdighetene som skolene bør stimulere til. Ikke bare er skriving en nøkkelkompetanse for læring i alle fag. Gode skriveferdigheter er også en forutsetning for aktiv deltakelse i et tekstbasert samfunn.

I Norge er et eget regjeringsoppnevnt utvalg, det såkalte Ludvigsen-utvalget, i full sving med å vurdere i hvilken grad norsk skole gir elevene den kompetansen de vil trenge i årene som kommer. Samtidig slår utvalget allerede nå fast at skriving som grunnleggende ferdighet «i liten grad har blitt integrert i skolen etter Kunnskapsløftet».

Ifølge professor Kjell Lars Berge må resultatene i «Normprosjektet 2012-2016» danne grunnlaget for framtidig skriveopplæring i norsk skole:

– Metodene og resultatene må være et forbilde for skriveopplæringen vår framover. Vi må ikke bare være opptatt av det som kan måles i PISA. Selvstendig skriving gjør elevene smartere og betydelig bedre rustet til å delta i samfunnet og lykkes i utdanning og arbeidsliv.

Annonse